Prisøkning gir eksportrekord for norsk sjømat i april

Norge eksporterte sjømat for 11,3 milliarder kroner i april. Det er en økning på 2,8 milliarder kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med april i fjor.

I årets første fire måneder eksporterte Norge sjømat for 45,4 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 25 prosent, eller 9,1 milliarder kroner, målt mot første tertial i fjor.

- Høyere priser på viktige arter som laks, torsk, ørret og hyse er de største bidragsyterne til verdiveksten denne måneden, sier Børge Grønbech, konstituert administrerende direktør i Norges sjømatråd.

- Det er flere årsaker til de høye prisene, forklarer Grønbech, og lister opp:

• Matvarepriser øker kraftig globalt, dette bidrar til å løfte prisene også for norsk sjømat.
• Det er lavere tilførsel av viktige fiskeslag, både fra Norge og andre land.
• Gjenåpning av hotell og restauranter gir økt etterspørsel fra godt betalende kjøpere.
• Under pandemien var det flere som lærte seg å tilberede mer sjømat hjemme. Denne trenden fortsetter for flere arter, også nå etter gjenåpning av samfunnet i viktige markeder.

- Det er fortsatt krevende å drive global varehandel. Dyrere innsatsfaktorer, energi- og drivstoffpriser som øker og mer krevende logistikk er noen av faktorene som bidrar til dette. Videre blir det utfordrende å bygge markeder ved så fluktuerende priser, selv om norsk sjømat står støtt, avslutter Grønbech.

Rekordhøy laksepris etter økt etterspørsel og lavere volum

• Det ble eksportert 82 500 tonn laks til en verdi av 8,1 milliarder kroner i april.
  
• Verdien økte med 2,4 milliarder kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med april i fjor.
  
• Volumet falt med 3 prosent.
  
• Polen, Frankrike og Danmark var de største markedene for norsk laks i april.

- Det ble en rekordstor eksportmåned for laks, som følge av en høy laksepris. Det har aldri vært målt en høyere gjennomsnittlig laksepris i en enkeltmåned. Det er et lavere produksjonsvolum globalt i kombinasjon med en etterspørselsvekst som driver prisen oppover, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Sjømatrådet.

Nedgangen til bearbeidingslandet Polen fortsetter også i april, mens vi ser økte volum til viktige markeder som Frankrike, Italia, USA og Storbritannia. Høye fraktkostnader til Asia er fortsatt en utfordring, og dette gir utslag i lavere eksportvolum til Sør-Korea og Japan.

- I både Tyskland, Spania, Frankrike og Italia er det litt færre husholdninger som spiser laks hjemme enn i fjor. Sammenlignet med før pandemien øker imidlertid hjemmekonsumet i alle landene. Dette viser at mange nyrekrutterte laksespiser fortsetter å tilberede og spise laks hjemme, selv når restaurantmarkedet nå kommer tilbake, forklarer Aandahl.

Høy pris på ørret

• Det ble eksportert 3 400 tonn ørret til en verdi av 317 millioner kroner i april.
• Verdien økte med 74 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Volumet falt med 9 prosent.
  
• Thailand, USA og Japan var de største markedene for norsk ørret i april.

- Ørretprisen følger etter lakseprisen i det store bildet. Til tross for den negative utviklingen i ørreteksporten til viktige ørretmarkeder som Hviterussland og Ukraina, var gjennomsnittsprisen for fersk hel ørret på 94,50 kroner i april. Det var kun 3 prosent lavere enn snittprisen for fersk hel laks, sier Aandahl.

Lavere volum av fersk torsk

• Norge eksporterte 7 700 tonn fersk torsk inkl. filet til en verdi av 363 millioner kroner i april.
  
• Verdien falt med 19 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Volumet falt med 32 prosent.
• Danmark, Nederland og Portugal var de største markedene for fersk torsk fra Norge i april.
  

- Det har vært et lavere landingsvolum av fersk torsk. Dette gir utslag i lavere eksportvolum i april. Som vanlig dominerer transittmarkeder, altså markeder hvor fisken re-eksporteres videre, listen over største destinasjonsland for fersk hel torsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan.

- Mens Portugal bruker det meste av torsken de importerer til klippfiskproduksjon og eget konsum, går mesteparten av eksporten til Danmark og Nederland videre. Enten som hel fisk eller bearbeidet til filet, til land som Frankrike, Spania, Italia og Tyskland, fortsetter Brækkan.

- Tyskland skiller seg også ut med vekst i direkteeksporten, med et volum på 400 tonn, en økning på 92 prosent fra i fjor, og en eksportverdi på 20 millioner kroner, forklarer Brækkan.

Fersk skrei er fortsatt ettertraktet

• Norge eksporterte 714 tonn fersk skrei til en verdi av 36 millioner kroner i april.
• Verdien økte med 4 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Volumet falt med 18 prosent.
• Danmark, Spania og Færøyene var de største markedene for fersk skrei fra Norge i april.
  
  

Oppsummering av skreisesongen 2022

• Norge eksporterte 4 600 tonn fersk skrei til en verdi av 243 millioner kroner i årets 4 første måneder.
• Verdien økte med 49 millioner kroner, eller 25 prosent.
  
• Volumet falt med 2 prosent.
• Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for fersk skrei fra Norge i 1. tertial.
• 14,4 prosent av eksporten av fersk hel torsk i år har vært skrei, opp fra 12,3 prosent i fjor.
• Gjennomsnittlig eksportpris for skrei var i år 53 kroner per kilo, opp 28 prosent fra 42 kroner i fjor. Dette er rekordhøyt.
• Prisforskjellen mellom skrei og annen fersk hel torsk var over 9 kroner per kg. I årene 2017 til 2019 var prisforskjellen under 7 kroner, mens i fjor var den rekordhøy og nesten 10 kroner.

Som vanlig er Danmark, et typisk transittmarked,største destinasjon ifølge eksportstatistikken. Vi vet at mesteparten av skreivolumet derfra går videre til de største skreimarkedene Spania, Frankrike og Tyskland.

- Selv om direkteeksporten til Spania har falt i år, har det vært en økning i tilførsel av norsk skrei som kommer via Danmark. Vi opplever en økning i etterspørselen og høye volum i årets skreisesong, selv med en høyere pris enn i fjor, sier Bjørn-Erik Stabell, sjømatutsending til Spania.

Rekordhøy eksportpris på fryst torsk

• Norge eksporterte 6 300 tonn fryst torsk til en verdi av 323 millioner kroner i april.
• Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Volumet falt med 16 prosent.
• Kina, Storbritannia og USA var de største markedene for fryst torsk fra Norge i april.
  

- I april hadde vi den høyeste registrerte eksportprisen for fryst hel torsk noensinne, med en pris på 47 kroner per kg. Dette er 3 kroner høyere enn forrige rekordpris, som ble notert i forrige måned, forklarer Eivind Hestvik Brækkan, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Dette er fordi det er et lavere volum av torsk fra Island og Russland, som bidrar til økt etterspørsel og økte priser for norsk torsk. USA skiller seg ut med fortsatt vekst, og mer enn dobler eksportverdien fra april i fjor, til en total eksportverdi på 46 millioner kroner, sier Brækkan.

Verdirekord for klippfisken

• Norge eksporterte 5 900 tonn klippfisk til en verdi av 322 millioner kroner i april.
  
• Verdien økte med 120 millioner kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Det er en økning i volum på 23 prosent.
• Portugal, Kongo-Brazzaville og Brasil var de største markedene for norsk klippfisk i april.
  

For klippfisk har vi den høyeste eksportverdien i en aprilmåned noensinne. Eksportprisen på klippfisk av torsk er tilbake på over 90 kroner per kg, og dermed på nivå med rekordprisene vi så i begynnelsen av 2020. Portugal har hele 54 prosent økning i eksportverdien, med 109 millioner kroner i april. Volumveksten er på 12 prosent til totalt 1200 tonn.

Også til Brasil og Kongo-Brazzaville ser vi betydelig vekst. Til Kongo-Brazzaville økte eksportvolumet av klippfisk av sei med over 50 prosent til 1 100 tonn. Til Brasil gikk det rundt 200 tonn klippfisk av torsk. Det er nesten en tredobling fra april i fjor. Klippfisk av sei til Brasil økte med 45 prosent til over 500 tonn.

- Et lyspunkt for Brasil er at valutaen har styrket seg betydelig både mot dollar og norske kroner i år. Det gjør det billigere å importere varer fra utlandet og bidrar til å løfte etterspørselen etter norsk klippfisk, sier Eivind Hestvik Brækkan, sjømatanalytiker i Sjømatrådet.

Verdirekord for eksporten av saltfisk

• Norge eksporterte 4 900 tonn saltfisk til en verdi av 333 millioner kroner i april.
• Verdien økte med 163 millioner kroner, eller 96 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Volumet økte med 38 prosent.
• Portugal, Spania og Italia var de største markedene for norsk saltfisk i april
  

Også for saltfisk har vi den høyeste eksportverdien i en aprilmåned noensinne. Vi må tilbake til mars 2007 for å finne en høyere eksportverdi på saltfisk i en enkeltmåned. Hele 90 prosent av eksportvolumet, over 4 300 tonn, gikk til Portugal.

- Dette er en økning på 47 prosent i volum. Eksportverdien av saltfisk til Portugal er på rekordhøye 301 millioner kroner. Det er mer enn en dobling fra april i fjor. I Portugal går saltfisken hovedsakelig til klippfiskproduksjon, sier Eivind Hestvik Brækkan, sjømatanalytiker.

- Selv om årets påske bar preg av litt færre salgskampanjer i butikkene enn tidligere år, er økningen i eksport av både saltfisk og klippfisk til Portugal i april et godt tegn for utviklingen framover, sier Brækkan.

Rolig eksportmåned for sild

• Norge eksporterte 14 700 tonn sild til en verdi av 224 millioner kroner i april.
• Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Volumet økte med 25 prosent.
• Egypt, Polen og Litauen var de største markedene for norsk sild i april.

April er en roligere eksportmåned på sild etter at fiskeriet vanligvis avsluttes i begynnelsen av mars. Som for andre arter er prisene på sild i april i år betydelig over samme måned i fjor. Prisen på hel fryst sild var 9,76 kr/kg sammenlignet med 8,78 i fjor, en økning på 11 prosent. For filet øker også prisene, og her er det filet av nordsjøsild som øker mest på små volum.

Det ble eksportert ca. 4 500 tonn mer hel fryst sild i april i år sammenlignet med april i fjor. Denne økningen har i all hovedsak gått til Egypt. I april i år ble det eksportert 4 500 tonn hel fryst sild til Egypt mot 1 100 i samme måned i fjor. 

Så langt i år har eksporten til Egypt mer enn doblet seg fra 11 200 de fire første månedene i 2021 til 24 200 tonn i samme periode i år. Dette skyldtes både økt etterspørsel i markedet, men er også et resultat av mindre tilførsel av pelagisk fisk fra Asia.

- Eksporten av sild til Ukraina og til Litauen, hvor en god del går videre til Ukraina, var i april på samme nivå som i 2021. Direkteeksporten til Ukraina var på 500 tonn mot 450 i samme måned i fjor, mens eksporten til Litauen var på 1 700 tonn, det samme som året før, forklarer Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.

Nedgang i makrelleksporten

• Norge eksporterte 8 100 tonn makrell til en verdi av 157 millioner kroner i april.
• Verdien falt med 11 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Det er en nedgang i volum på 20 prosent.
  
• Vietnam, Kina og Sør-Korea var de største markedene for norsk makrell i april.
  

- Makrelleksporten går nå inn i en lavsesong etter at de store volumene fra fangstsesongen ble eksportert fra august til februar. God etterspørsel i markedene har gjort at det har blitt eksportert nesten like store volum, målt i rundvekt, som det ble landet i sesongen 2021/2022, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

- Etterspørselen reflekteres også i prisene som er på et høyt nivå. Snittprisen på eksportert makrell var i april på 19,44 kroner per kilo mot 16,66 kroner per kilo i samme måned i fjor, en økning på 17 prosent, avslutter Johnsen.

Høyere priser på kongekrabbe

• Norge eksporterte 62 tonn kongekrabbe til en verdi av 39 millioner kroner i april.
• Verdien falt med 3 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Det er en nedgang i volum på 40 prosent.
• USA, Japan og Danmark var de største markedene for norsk kongekrabbe i april.
  

- Med fredning og stopp i fisket i det kvoteregulerte området i april måned, utfordrende logistikk til enkeltmarkeder I Asia og mye på lager i USA fortsetter nedgangen i eksporten av kongekrabbe også denne måneden, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd. 

- Eksportverdien er bare ned 7 prosent som følge av økte eksportpriser sammenliknet samme periode i fjor, fortsetter Voraa.

- Den positive veksten i eksporten av levende kongekrabbe til USA og Canada fortsetter i april måned, med en verdiøkning på 9 millioner kroner. Til Asia er det derimot fremdeles utfordrende, og eksporten går tilbake med 12 millioner kroner sammenliknet med april i fjor. For fryst kongekrabbe er det en vridning i eksporten fra USA som konsummarked og over til Japan, forklarer Voraa.

Komplisert markedssituasjon for snøkrabbe

• Norge eksporterte 797 tonn snøkrabbe til en verdi av 141 millioner kroner i april.
• Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Det er en økning i volum på 5 prosent.
• Danmark, Japan og USA var de største markedene for norsk snøkrabbe i april.
  

- Et fortsatt godt fiske og høye landinger resulterte i økte eksportvolumer i april sammenliknet med i fjor. Verdien øker med 17 prosent som følge av at eksportprisen er 11 prosent høyere enn april i fjor. Men for fjerde måneden på rad går eksportprisen på fryst snøkrabbe ned, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.

- Høye varelagre i det største og best betalende markedet, USA, sammen med økte snøkrabbekvoter i Canada og mye russisk snøkrabbe i Asia har ført til at markedssituasjonen for snøkrabbe er langt mer komplisert enn hva den var på samme tid i fjor, sier Voraa.

Nedgang i volum og verdi for reker

• Det ble eksportert 733 tonn reker til en verdi av 60 millioner kroner i april.
• Verdien falt med 6 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med april i fjor.
• Det er en nedgang i volum på 19 prosent.'
• Sverige, Storbritannia og Finland var de største markedene for norske reker i april.

- For andre måneden på rad er det en nedgang i eksportverdien for reker. Nedgangen skyldes først og fremst en nedgang I fryste, pillede reker til våre kjernemarkeder Storbritannia, Sverige og Finland. Økte eksportpriser på flere rekeprodukter samt økt eksport av reker til Japan og Nederland er derimot med på å dra opp eksportverdien som gjør at man bare ender 9 prosent under april I fjor, til tross for at volumet er ned 19 prosent, forklarer Voraa, ansvarlig for skalldyr i Sjømatrådet.