Slik kan du styrke egen markedsføring av norsk sjømat

I år har Sjømatrådet satt av over 30 millioner kroner til fellesmarkedsføring av fisk og skalldyr

-En utmerket mulighet til å forsterke egne kampanjer, sier sjømataktører.

Bedriftsinitiativ heter ordningen der Sjømatrådet går sammen med sjømataktørene for å finansiere kampanjer i inn og utland. Sjømatrådet kan dekke opp til 50 prosent av kostnadene.

Jan Aleksander Enoksen heter mannen som leder ordningen med samfinansiering i Sjømatrådet. Han kan fortelle at i fjor ble det innvilget 30,2 millioner kroner til 46 ulike selskaper. Det gikk til fellesmarkedsføring av 127 små og store reklameprosjekter i 22 forskjellige land. Aldri tidligere har det tildelte beløpet vært høyere enn i fjor.

Nå venter 30,5 millioner kroner på nye samfinansieringsprosjekter i 2023.

Viktig ordning

Blant bedriftene som har benyttet seg av bedriftsinitiativ opptil flere ganger er Sildakongen Produksjon AS.

-For oss er ordningen veldig viktig. Vi hadde ikke klart å få gjennomført så mye godt markedsarbeid på egenhånd om det ikke hadde vært for muligheten til fellesmarkedsføring, sier markedsdirektør Eline Grindhaug.

I fjor satset Sildakongen primært i det norske markedet, med smaksdemonstrasjoner i butikker og inspirerende annonser i digitale flater.

For markedsføring i Norge er forutsetningen for samfinansiering at kampanjen skal bidra til å øke sjømatkonsumet. I tillegg må merkevaren Godfisk inngå i prosjektet.

Slik kan det gjøres: Julen er høysesong for sild, og tiden da Sildakongen legger ekstra trykk på sine kampanjer. Her et eksempel på en julekampanje samfinasiert med Sjømatrådet. Godfisk-merkingen ses tydelig på bildet. FOTO: Sildakongen Produksjon AS

Seafood from Norway

For kampanjer i utlandet kan bedriftsinitiativ benyttes av norske aktører alene, eller i samarbeid med deres kunder. Forutsetningen er at kampanjene markedsfører det norske opphavet, og at merkevaren «Seafood from Norway» benyttes.

Nordlaks var en av bedriftene som sammen med sine utenlandske kunder kjørte flere markedsføringsprosjekter for norsk laks i fjor.

-Felles for alle var et ønske om å bruke «Seafood from Norway»- logoen. De ønsket å fortelle om det norske opphavet fordi det er et kvalitetsmerke for konsumenter verden over, sier Karoline Mikalsen Sørstrøm som er markedsføringsspesialist i Nordlaks.

Karoline Mikalsen Sørstrøm og Nordlaks har benyttet seg av bedriftsinitiativ-ordningen flere ganger, sammen med kunder i ulike land. FOTO: privat

Prosjektene som Nordlaks samfinansierte med Sjømatrådet varierte både i størrelse, omfang, kanaler og budsjett: alt fra annonser, innlegg på sosiale medier og brosjyrer til videoer med influensere, matshow og TV-reklame.

-Vi ønsker å kommunisere at norsk laks er sunn, god, trygg og bærekraftig. Bedriftsinitiativordningen gjør det mulig for oss å forsterke dette budskapet gjennom «Seafood from Norway»-merket, sier Sørstrøm.

Samtidig ser hun ordningen som en super mulighet til å halvere kampanjebudsjettet eller styrke kampanjen.

-Bedriftsinitiativ gir kundene våre muligheten til å kjøre større og mer omfattende kampanjer enn de kanskje ellers ville ha gjort, sier hun.

Mener flere bør søke

Både Karoline i Nordlaks og Eline i Sildakongen mener flere norske sjømataktører bør gjøre som dem- søke om bedriftsinitiativ. Selv har de begge planer om å legge inn søknader for nye kampanjer i 2023.

-For de som har planer om gode prosjekter som kan fremme norsk sjømat eller bidra til økt konsum, er det bare å sette i gang, oppfordrer Eline Grindhaug og legger til:

-Søknadsprosessen er veldig grei og intuitiv, mye fordi det ligger gode eksempler og maler på Sjømatrådets nettsider.

Sjømatrådets Jan Aleksander Enoksen støtter oppfordringen. Han sier at så lenge forutsetningene er til stede og planen er god, er det ingen prosjekter som er for små eller for store.
Han anbefaler også sjømatnæringen om å planlegge egne kampanjer i forbindelse med Sjømatrådets kampanjer i de enkelte markedene.

-Samkjøring vil forsterke kampanjene ytterligere, sier han.

Norge og laks på topp

I takt med økning i eksportverdien for norsk sjømat, har også budsjettene til bedriftsinitiativ økt hvert år. Tidligere år har det meste av budsjettet blitt brukt til aktiviteter i utlandet, men i fjor gikk nesten en tredjedel av budsjettet til kampanjearbeid i Norge der økt sjømatkonsum sto i fokus.

-Det er første gang at vi ser så stor aktivitet i det norske markedet, noe som er veldig gledelig, forteller Enoksen.

På andre plass kom Vietnam, med 21 prosent av budsjettet, etterfulgt av Japan, Kina og Spania.

Det finnes ingen regler som begrenser hvor mye av midlene som skal gå til de enkelte land. Derimot er det øremerket en bestemt sum til de ulike sjømatartene/- kategoriene. Fordi laks og ørret har den største eksportverdien er det også den kategorien som har det største budsjettet.

For 2023 ser budsjettene slik ut:

•Laks og ørret: 15 millioner
•Hvitfisk: 8,5 millioner
•Pelagisk: 4 millioner
•Konvensjonell: 1,5 millioner
•Skalldyr: 2,5 millioner

Du kan les mer og søke om bedriftsinitiativ her