Røyk fra Canada kommer fortsatt inn over Norge

Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge.

– Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.

Nikolaos Evangeliou og seniorforsker Sabine Eckhardt har laget en oppdatert simulering som viser hvordan røyk- og sotpartiklene fra Canada føres gjennom atmosfæren. Prognosen strekker seg fram til 13. juni.

I simuleringen vises røykutslippet fra Canada som en sky som beveger seg over et verdenskart. De ulike fargene på skyen sier noe om mengden partikler skyen inneholder. De gule områdene av skyen signaliserer hvor det er mest partikler i lufta.

– Når røykskyen når Europa er antallet partikler mye lavere, sier Evangeliou. – Det betyr at vi muligens kan se røyken som en svak dis, og kanskje merke røyklukt. Men antallet partikler er såpass lavt at det ikke skal medføre noen helsefare.

Slik lager forskerne simuleringene

Skogbrannene i Canada raser fortsatt for fullt, og røyk- og askeutslippet til atmosfæren er svært stort. Når Evangeliou, Eckhardt og kollegaene deres lager slike simuleringer må de først anta hvor kraftige utslippene er, dette gjøres ved hjelp av satellittobservasjoner. Deretter modellerer de spredningen av disse utslippene i atmosfæren. Til dette bruker de meteorologiske data fra Global Forecast System (GFS) hos National Centers for Environmental Prediction (NCEP) i USA.

For å beregne hvordan utslippene sprer seg videre mates dataene inn i en atmosfærisk modell som heter FLEXPART. Så legger forskerne inn data om forventet nedbør, siden regn, hagl og snø kan vaske ut partiklene fra atmosfæren og ned på bakkenivå.

Når Eckhardt vil se på hvordan røyk fra skogbrannene beveger seg i atmosfæren definerer hun først området røyken kommer fra. Nøyaktig hvor de aktive brannene er, og strålingskraften deres, er synlig via satellittinstrumenter. Et eksempel på satellittvisning fra 4. juni er vist i figuren under.

Eckhardt må også definere hvor høyt røyken stiger i atmosfæren, en avgjørende detalj som styres av hvor intens brannen er. For skogbrannene i Canada varierte injeksjonshøyden med en høyeste verdi identifisert til rundt 4 kilometer opp i luften. En slik definisjon av bredde, lengde og høyde for et område kalles en utslippsboks.

I FLEXPART kan Eckhardt fylle utslippsboksen med ulike virtuelle partikler eller gasser. Noen partikler er tunge nok til å synke raskt, andre er så lette at de kan føres tusenvis av mil før de treffer bakken.

Siden vi nå er interessert skogbrannene i Canada har Eckhardt fylt utslippsboksen i FLEXPART med røykpartikler. Disse partiklene er så små at så lenge det ikke kommer nedbør kan de sveve langt før de synker.

– Vi har faktisk sett tilfeller der røykpartikler fra store skogbranner føres gjennom atmosfæren hele veien rundt jorda, forteller hun.

Bekrefter modellering med måledata og satellittbilder

Onsdag 7. juni ble røykpartikler fra Canada fanget opp av NILUs måleinstrumenter på Birkenesobservatoriet i Agder.

– Måleinstrumentene kan ikke si noe om det geografiske området disse partiklene kommer fra. Til det bruker vi blant annet FLEXPART-modellering, forklarer senioringeniør Are Bäcklund. – Men vi har også instrumenter som kan bestemme kilden til ulike partikler. Partiklene har nemlig et slags «fingeravtrykk» som røper om de kommer fra for eksempel skogbranner, industriforurensning eller sandstormer.

Torsdag 8. juni viser både FLEXPART-modellering og Copernicus-modellering at røykskyen fra Canada flyttet seg nordover mot Svalbard.

På Svalbard står Zeppelinobservatoriet, der NILU også har måleinstrumenter som kan fange opp partikkelforurensning i atmosfæren.

– Instrumentene våre måler 24 timer i døgnet, 365 dager i året, sier Bäcklund. – Når røyken fra de canadiske skogbrannene beveger seg inn over Svalbard ser vi det på minuttet.

I løpet av de neste dagene vil NILU-forskerne følge utviklingen av brannene i Canada tett. Til dette bruker de også satellittdata, for å få en bedre forståelse av den romlige fordelingen av gassene og partiklene i atmosfæren. Et eksempel på dette er karbonmonoksid (CO) og partikler fra Sentinel-5P-satellitten.

Eckhardt og Evangeliou kan også avsløre at på grunn av det store antallet partikler i atmosfæren, brytes lyset mer enn vanlig. Dette kan gi ekstra sterke farger på himmelen, og gi oss noen spektakulære solnedganger.

Faktaboks: Flere skogbranner i Canada så langt i sommer

Det har vært en rekke store og små skogbranner i Canada denne våren og så langt i juni. Det betyr at noe røyk fra tidligere skogbranner også kan ha nådd Norge før denne uken. Simuleringene vi viser i denne saken går ikke lenger tilbake enn 1. juni.