Gå videre til innhold

Kategorier: luftforurensning

7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Dessverre er luftforurensning fortsatt en av de største miljømessige helserisikoene vi har i verden i dag.  Foto: Christine F. Solbakken, NILU

Den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel 7. september: Luftforurensing er fortsatt et stort problem

7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Snø og is holder det nede, men når veiene blir bare frigjøres det grove svevestøvet og kan virvles opp fra veibanen. Foto: NILU

Sol, småsko og svevestøv – det er vår!

Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.

Opphavet til vinterferieuken var å spare energi ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen?

Hjelp, vi skal på vinterferie!

Opphavet til vinterferieuken var å spare energi (og penger) ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen? NILU-forskerne Henrik, Susana og Miha har brukt telekomdata til å finne svaret.

Når det er så kaldt som det har vært på Østlandet i det siste fyrer mange i ovnen. Vedfyring betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, men vedfyring fører til høyere utslipp av det fine svevestøvet som kalles PM2,5. Foto: NILU

Kaldt, sol og vindstille betyr mer luftforurensning

De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. Akkurat nå er det hovedsakelig fint svevestøv fra vedfyring som sørger for varslene om dårlig luftkvalitet.

Luftforurensning fra transport har generelt gått ned de siste tiårene på grunn av forbedrede drivstoff- og kjøretøyutslippsstandarder. Likevel er transport fortsatt en betydelig kilde til dårlig luftkvalitet i byer. Ill.foto: NILU

Net4Cities: Et nettverk for sunnere byer

Sperrefrist: Torsdag 7. desember kl. 09.00 Transportsektoren bidrar stort til skade på miljøet. I tillegg til å være en hovedkilde til luft- og støyforurensning, påvirker sektoren både økosystemer og menneskers helse negativt. Et nytt forskningsprosjekt, Net4Cities, skal overvåke og generere data som gjør det enklere å vurdere de relaterte helseeffektene.

I Norge anslår Det europeiske miljøbyrået at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2. Kortvarig eksponering for bakkenært ozon sto for 79 dødsfall. Ill.foto: Colourbox

Luftforurensningsnivåene er fortsatt for høye i Europa

Det europeiske miljøbyrået (EEA) fastslår i ny rapport at 253 000 europeiske dødsfall kunne vært unngått hvis konsentrasjonen av fine svevestøvpartikler i lufta hadde oppfylt anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge anslår de at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2.

Figuren viser aktive branner (i rødt, fra MODIS og VIIRS satellittinstrumenter) og grå røykskyver 4. juni over Canada og USA. De hvite områdene er områder med skydekke. (Figur: NASA Worldview)

Røyk fra Canada kommer fortsatt inn over Norge

Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.

Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

Forskere ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren. Modellen viser at røyken har beveget seg over Grønland og Island siden 1. juni før den når Norge i dag. Modellen er bekreftet med observasjoner ved Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, som fanger opp økende konsentrasjoner av aerosoler.

I 50 år har Lilly Stanescu tatt nedbørsprøver for NILU. Som takk for sin lange tjeneste for luftkvaliteten fikk hun blomster og en inngravert vase. Foto: Rolf Haugen, NILU

50 års tjeneste for luftkvaliteten

I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.

Det nye europeiske forskningsinfrastrukturkonsortiet ACTRIS ERIC er resultatet av en langsiktig innsats fra 17 europeiske land. Illustrasjon: ACTRIS

ACTRIS ERIC – et europeisk forskningsinfrastrukturkonsortium for atmosfæriske forskningsdata og -tjenester

I dag har EU-kommisjonen besluttet at forskningsinfrastrukturen ACTRIS kan etableres som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. I ACTRIS ERIC bidrar 17 europeiske land med ressurser for å skape en bærekraftig infrastruktur som støtter klima- og atmosfæreforskning. Sammen utgjør våre fasiliteter verdens største atmosfæriske forskningsinfrastruktur!

Store deler av den fine svevestøvforurensningen i Europa kommer fra forbrenning av ved og kull til oppvarming. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å synke i EU

Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.

Nikelverket uten utslipp. Skorsteinen og røyken man ser er varmekraftverket i Nikel. De fyrer med mazut, en form for seig, svovelholdig tungolje. Fotograf: Marius Andersen

Øst-Finnmark: Nær 100 år med dårlig luftkvalitet er over

Den aller siste overvåkningsrapporten fra grenseområdene Norge-Russland er publisert, og NILU setter dermed punktum for en 48 år lang tidsserie med svoveldioksid-data fra Øst-Finnmark. Grunnen til det er at smelteverkene i Nikel på russisk side er nedlagt, og luftkvaliteten er dermed så bra at Miljødirektoratet og NILU ikke lenger trenger å følge med på den.

Støvskyen står langs veiene på Østlandet - og målestasjonene for luftkvalitet varsler om tidvis dårlig luftkvalitet som resultat. Foto: NILU

Bare veier og fint vær gir mye svevestøv på Østlandet

Støvskyen står langs veiene på Østlandet - og målestasjonene for luftkvalitet varsler om tidvis dårlig luftkvalitet som resultat. Flere byer og tettsteder ligger allerede an til å bryte med lovverket.

Målestasjonen Karpdalen i Jarfjord, omlag 30 km nord for Nikel, er en av måletasjonene for luftkvalitet som nå er lagt ned. Foto: Benjamin Flatlandsmo Berglen

Målestasjonene i Karpdalen og Karpbukt legges ned

Siden 1974 har NILU målt svoveldioksid i grenseområdet mot Russland, men nå er det slutt. Etter at smelteverket i Nikel ble lagt ned 23. desember 2020 gikk SO2-utslippene og forurensningen i grenseområdet Norge-Russland kraftig ned. Dermed er det ikke lenger behov for omfattende luftkvalitetsmålinger i Karpdalen og Karpbukt i Finnmark.

Da strømprisene steg og kulda kom krypende i slutten av november valgte mange å fyre med ved. Hva betyr det for luftkvaliteten? Illustrasjonsfoto: Stein Manø/NILU

Hva betyr dyr strøm og mer vedfyring for luftkvaliteten?

Når strømmen er dyr og temperaturen lav fyrer flere mer med ved. Men hvordan henger dette egentlig sammen med luftkvaliteten? Meteorologien avgjør, forklarer NILU-forskerne Susana Lopez-Aparicio og Henrik Grythe.

Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

Det store flertallet av europeere som bor i byer blir utsatt for luftforurensningsnivåer som overskrider de nye retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Hele 97% av bybefolkningen I de 27 EU-medlemslandene blir utsatt for fint svevestøv-nivåer som er over retningslinjene til WHO. Det skriver Det europeiske miljøbyrået i sin nyeste rapport "Air Quality in Europe 2021".

Luftkvaliteten i Europa var bedre i 2019 enn i 2018. Det førte også til færre negative helseeffekter. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Bedre luftkvalitet kunne spart minst 216 000 europeiske liv i 2019

373 000 for tidlige dødsfall i Europa i 2019 skyldtes kronisk eksponering for fint svevestøv alene, 1200 av disse i Norge. Minst 58% eller 216 000 av disse dødsfallene kunne vært unngått om alle de 41 landene hadde oppfylt WHOs nye retningslinjer for fint svevestøv, maks 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3) for PM2,5.

Når du har lastet ned den nye varslingsappen «VarselLuftNå» får du beskjed på mobilen når luftkvaliteten er dårlig – helt gratis! Foto: NILU

Få gratis luftkvalitetsvarsel rett på mobilen!

Nå går vi mot vinter og dessverre også mer luftforurensning i byene våre. Vil du ha varsel om når luftkvaliteten i nærområdet ditt er dårlig? Last ned NILUs nye varslingsapp «VarselLuftNå», og få beskjed rett på mobilen – helt gratis!

Vis mer

NILU er Norges ledende forskningsinstitutt innen områdene atmosfære, luftkvalitet, klima og miljø.

NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

NILU

Instituttveien 18
2007 Kjeller
Norge