Vinteren er her, og den siste uken har snøen lavet ned over Tromsø. Du har sikkert sett lastebiler dumpe lassevis av snø i havet gjennom Tromsø-vintrene. Men hva inneholder egentlig denne snøen? Og bør den havne i havet? Det skal forskerne nå finne ut av.
Selv om ozonlaget er på bedringens vei finnes det fremdeles utfordringer og nye trusler for dette laget som beskytter oss og planeten vår mot skadelige UV-stråler.
7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.
Den internasjonale Klimatilstandsrapporten ble publisert i dag. Den slår fast at for alt fra klimagasskonsentrasjoner og globale land- og havtemperaturer til havoverflatetemperaturer og skogbranner ble nye rekorder satt i fjor.
Skogbrannsesongen i Hellas er for lengst i gang, og ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil både Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det antar skogbrannekspertene på NILU at det er økt risiko for skogbranner i de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike.
Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980-2020. Landbruket sto for 74% av de menneskeskapte lystgassutslippene på 2010-tallet. Dette skyldes først og fremst bruk av kunst- og husdyrgjødsel på dyrket mark, ifølge «the Global Nitrous Oxide Budget 2024».
Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.
I et tiår har forskere fra NILU, NINA og NIVA analysert prøver fra jord, luft og dyr som bor i og rundt Oslo. I prøvene finner de et hundretall ulike miljøgifter – alt fra bly til "evighetskjemikaliene" PFAS. Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden. Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden.
Opphavet til vinterferieuken var å spare energi (og penger) ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen? NILU-forskerne Henrik, Susana og Miha har brukt telekomdata til å finne svaret.
NILUs styre har vedtatt å ansette Tomas Nordlander som ny administrerende direktør fra 1. mai 2024.
79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet. Forskere fra NILU, NIBIO og Akvaplan-niva har tatt sedimentprøver i Firkantvann i Øst-Finnmark for å studere miljøgifter fra disse krigsetterlatenskapene.
Sperrefrist: Torsdag 7. desember kl. 09.00 Transportsektoren bidrar stort til skade på miljøet. I tillegg til å være en hovedkilde til luft- og støyforurensning, påvirker sektoren både økosystemer og menneskers helse negativt. Et nytt forskningsprosjekt, Net4Cities, skal overvåke og generere data som gjør det enklere å vurdere de relaterte helseeffektene.
Vi har pusset opp! Velkommen til nye NILU, med «nytt» navn, ny logo og ny profil!
Det europeiske miljøbyrået (EEA) fastslår i ny rapport at 253 000 europeiske dødsfall kunne vært unngått hvis konsentrasjonen av fine svevestøvpartikler i lufta hadde oppfylt anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge anslår de at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2.
Forskere har funnet en sammenheng mellom biologiske partikler som pollen og soppsporer og dannelsen av iskrystaller ved høye temperaturer i skyer i Arktis.
Fredag 1. september 2023 etablerer klima- og miljøinstituttet NILU et datterinstitutt i Gøteborg, Sverige. Med det går NILU fra å være norsk til å bli skandinavisk. Det faglige fokuset i Gøteborg vil i første omgang være på bærekraftig byutvikling, grønn omstilling, livssyklusvurdering og sirkulærøkonomi.
Visste du at UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra sola er, og at den er relatert til hvilken effekt UV-strålingen har på huden vår? Både UVA- og UVB-stråling fra sola er inkludert i UV-indeksen, men hvorfor har ozonlaget noe å si i sammenhengen? Les mer i denne sommersaken fra NILU!
Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.
Forskere ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren. Modellen viser at røyken har beveget seg over Grønland og Island siden 1. juni før den når Norge i dag. Modellen er bekreftet med observasjoner ved Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, som fanger opp økende konsentrasjoner av aerosoler.
I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.
NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.
Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.
Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.
Instituttveien 18
2007 Kjeller
Norge