Mai er skjønn med lønn på røde dager

Nå kommer mai med alle sine «røde dager». For noen påvirker disse helgedagene lønnsslippen.

Når det er snakk om lønn for bevegelige helgedager, tenker vi på “røde” dager som faller på dager som normalt ville vært arbeidsdager. De blir gjerne kalt bevegelige helgedager. Dette gjelder 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. mai, Kr. himmelfartsdag, 17. mai, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag.

- Spørsmålene om lønn for bevegelige helgedager retter seg hovedsaklig mot de som er timelønnet. De som har fast månedslønn vil få sin lønn hver måned uavhengig av hvor mange helgedager og arbeidsdager det er i den enkelte måned, forklarer Hans Gjermund Gauslaa, juridisk HR og ledelsesrådgiver i Simployer.

Vi pleier å plassere de bevegelige helgedagene i to grupper, med 1. og 17. mai i den ene, og de øvrige dagene i den andre. Årsaken til denne delingen er at det er lovfestet rett til betaling for 1. og 17. mai, mens betaling for de øvrige dagene er avhengig av avtale.

Betaling for 1. og 17. mai

Når det gjelder lønn for disse to dagene, finnes en egen lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. Det er også gitt en forskrift til denne loven som spesifiserer plikten til å betale lønn.

For de som ikke er på arbeid

For de som ikke er på arbeid 1. og 17. mai fordi bedriften holder stengt, skal arbeidsgiver betale lønn for disse dagene så lenge dagene ikke faller på søndager eller andre helgedager.

Forutsetninger er imidlertid at:

• arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiver i sammenheng de siste 30 dager forut for nevnte høytidsdager eller
• arbeidstaker er tilsatt før 1. eller 17. mai og arbeidet er av minst 30 dagers varighet.

- Det er også en forutsetning for at arbeidsgiver skal betale lønn at arbeidstaker skulle vært på jobb denne dagen dersom det ikke hadde vært 1. eller 17. mai, forklarer Gauslaa i Simployer.

For de som er på arbeid

De arbeidstakere som må utføre arbeid 1. og 17. mai, får selvfølgelig betaling for den tiden de er på arbeid.

- I loven slås det også fast at en arbeidstaker som må arbeide disse dager, skal ha samme lønnstillegg som de etter avtale eller regulativ har krav på for søndager, opplyser Gauslaa.

Er lønnsspørsmålet ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal det betales et tillegg på minst 50% til vanlig lønn.

Betaling for de øvrige helgedagene

Det er ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for øvrige bevegelige helgedager når arbeidstaker har fri fordi bedriften holder stengt.

- Rettigheter til betaling for disse dagene kan imidlertid være nedfelt i tariffavtaler eller andre avtaler og retningslinjer i den enkelte virksomhet, avslutter Hans Gjermund Gauslaa, juridisk HR og ledelsesrådgiver i Simployer.