Kaldt, sol og vindstille betyr mer luftforurensning

De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Dette ser ut til å fortsette fremover. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU.

Seniorforsker Susana Lopez-Aparicio leder NILUs gruppe for utslippskartlegging. Hun forteller at det alltid er mer luftforurensning i vinterhalvåret i Norge. Det er delvis fordi kulda bidrar til høyere utslipp fra lokale kilder som vedfyring, og delvis fordi forurensningen kan bli værende over lengre tid ved bakken.

Luftforurensning er mye forskjellig, men i hovedsak er det nitrogendioksid (NO₂) samt fint (PM_2,5) og grovt (PM₁₀) svevestøv som er hovedproblemet i norske byer og tettsteder per i dag.

Mer vedfyring betyr mer svevestøv, men…

Når det er så kaldt som det har vært på Østlandet i det siste fyrer mange i ovnen. Vedfyring betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, men vedfyring fører til høyere utslipp av det fine svevestøvet som kalles PM_2,5.

Grunnen til at høyere utslipp ikke nødvendigvis betyr dårligere luftkvalitet handler om meteorologi. Hvis det fyres opp i alle de over 135 000 ildstedene i Oslo samtidig som det blåser kraftig, blir partiklene som kommer ut av pipa blåst vekk lenge før de når bakkenivå. Da er sjansen for at vi puster dem inn mindre, og de blir heller ikke fanget opp av luftmålestasjonene.

Det samme skjer dersom det regner eller snør. Da blir luftforurensningen «vasket ut» av lufta, og havner på bakken i stedet for i lungene våre.

Er det imidlertid lite vind vil ikke partiklene bli transportert bort like effektivt. Da vil utslippene kunne bygge seg opp over tid.

Inversjoner fanger forurensningen ved bakken

Sjansen for at vi får et «luftforurensningsproblem» er altså størst hvis det er pent vintervær uten vind og snø.

– Om vinteren oppstår av og til såkalte inversjoner, forklarer NILU-forsker Henrik Grythe. – De kan føre til at luftkvaliteten blir veldig dårlig på kort tid.

Inversjon betyr «omvendt», og er et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i troposfæren. Det er omvendt av normalen, der det blir kaldere jo høyere opp du kommer

Når bakken er kald, blir også lufta nærmest bakken kaldere. Siden kald luft er tyngre enn varm luft blir den kalde lufta blir liggende i lavere områder – som f.eks. i Bergen eller i «Oslogryta».

Et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et lokk over byen. Uten vind, nedbør eller sol som varmer opp bakken og kan bryte opp inversjonen blir forurensning som slippes ut nede ved bakken fanget der. Hvis inversjonen varer over flere dager blir forurensende utslipp samlet opp under luftlaget, og luftkvaliteten stadig bli dårligere.

År med mange og lange inversjonsepisoder vil typisk ha høyere forurensningsnivåer enn år med få inversjonsepisoder.

Vi har nevnt Oslo over, men også i Bergen blir det tidvis målt høye nivåer av partikkelforurensning. Der er det oftere bare og tørre veier om vinteren, mens det på Østlandet som regel er snø og is som forhindrer oppvirvling fra veiene i vintermånedene. Når de store veistøv- og fyringsutslippene skjer samtidig med det forskerne kaller «dårlig atmosfærisk transport» – det vil si lite vind – i området, vil luftforurensningen bygge seg opp svært fort.

Fyr fornuftig

Luftforurensning fra vedfyring er hovedsakelig fint svevestøv (PM_2,5), men også grovere svevestøv (PM₁₀), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-er) og karbonmonoksid (CO) slippes ut. Vedfyring bidrar med om lag 75% av de totale utslippene av fint svevestøv (PM_2,5) og kan bidra til over 50% av -konsentrasjonen i lufta i norske byer om vinteren.

Vanligvis er elektrisk oppvarming med strøm fra norske vannkraftverk en god og utslippsfri løsning luftforskere gjerne anbefaler. Når det er så kaldt som nå forstår Lopez-Aparicio likevel at mange tyr til vedfyring for å holde varmen.

– Vi vet at høye utslipp av fint svevestøv kan føre til dårligere luftkvalitet og dermed dårligere helse, sier Lopez-Aparicio. – Særlig sårbare grupper som folk med astma og KOLS, spedbarn og eldre kan påvirkes negativt når luftforurensningsnivåene blir høye.

For å holde utslippene av fint svevestøv så lave som mulig anbefaler Lopez-Aparicio å fyre med tørr ved. I tillegg bør man følge peisprodusentenes og Brannvesenets gode råd om riktig fyring.

Faktaboks:

Hovedkilder til lokal luftforurensning i norske byer

De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider (NO og NO₂, omtalt som NO_x) og svevestøv. Svevestøvet deles inn i to fraksjoner etter størrelse, PM_2,5og PM₁₀.

NO_x er reaktive gasser som dannes ved forbrenning. Eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende lokale kilden.

PM₁₀ er partikler mindre enn 10 mikrometer, og består hovedsakelig av partikler fra piggdekkslitasje på vei, oppvirvling av veistøv, langtransport samt et lavere bidrag fra eksos. Vedfyring utgjør også et vesentlig bidrag til PM₁₀ i byer om vinteren.

Blant PM₁₀-partiklene finner vi også finere partikler.

PM_2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter. Dette fine svevestøvet har mange kilder. Rundt halvparten av det vi finner i byer og tettsteder føres hit med vind og vær fra andre steder, såkalt langtransportering. Resten står lokale kilder for. Blant dem er vedfyring den viktigste i vintermånedene, fulgt av eksos og veistøv.