96% av Europas urbane befolkning er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer

96 prosent av byboerne i Europa ble utsatt for høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler i sine nyeste helsebaserte retningslinjer. Det slår Det europeiske miljøbyrået (EEA) fast i luftkvalitetsvurderingen de publiserte i dag.

I 2020 førte Covid-tiltak til en merkbar nedgang i luftforurensning fra veitransport. Til tross for dette er brudd på de europeiske retningslinjene for luftkvalitet fortsatt vanlig over hele EU, ifølge EEA-delrapporten "Europe’s air quality status 2022". 

Delrapporten er utarbeidet som et samarbeid mellom EEA og det europeiske temasenteret for human helse og miljø (ETC/HE). Den er forfattet av Alberto González Ortiz (EEA) og Dr. Joana Soares og forskningsdirektør Cristina Guerreiro, begge fra NILU og ETC/EH.

EEAs delrapport inneholder de siste offisielle dataene for 2020, pluss foreløpige data for 2021. De viser konsentrasjoner av viktige luftforurensninger målt ved mer enn 4500 målestasjoner i 37 europeiske land. Analysen fokuserer på de forurensningene som er mest skadelige for helsen vår, herunder svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀), nitrogendioksid (NO₂) ozon (O₃) og benzo[a]pyren. Konsentrasjonene blir også vurdert opp mot EUs luftkvalitetsstandarder og WHOs retningslinjer for luftkvalitet.

Svevestøv er fortsatt en utfordring

Til tross for utslippsreduksjonene ble altså mesteparten av EUs befolkning bosatt i byer utsatt for helseskadelige nivåer av viktige luftforurensninger i 2020. Fra et helsemessig standpunkt er det kritisk at 96% av byboerne ble eksponert for konsentrasjoner av fint svevestøv (PM_2,5) over Verdens helseorganisasjons retningslinjer på 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m³).

I kontrast ble mindre enn 1% av byboerne eksponert for PM_2,5-konsentrasjoner over EUs årlige grenseverdi på 25 µg/m³. Dette understreker avviket mellom gjeldende EU-retningslinjer og det vitenskapelige beviset på når skadelige helseeffekter inntreffer.

Sentral- og Øst-Europa samt Italia rapporterte de høyeste konsentrasjonene av svevestøv og det kreftfremkallende stoffet benzo[a]pyren. Hovedårsakene til dette er forbrenning av fast brensel som kull og tre til oppvarming, og bruk av fossilt brensel i industriproduksjon.

Pandemiens effekt på luftkvaliteten

Data viser at nedstengningstiltakene som ble innført for å stoppe eller minimere spredningen av covid-19 i 2020 førte til redusert aktivitet innen veitransport, luftfart og internasjonal skipsfart. Det førte igjen til at de luftforurensende utslippene gikk ned. NO₂-nivåene falt som en direkte følge av reduksjoner i veitransport.

I større byer i Frankrike, Italia og Spania falt den årlige gjennomsnittskonsentrasjonen av NO₂ med opptil 25% i 2020. I april måned falt konsentrasjonene med så mye som 70% langs veier som vanligvis har mye trafikk. Likevel ble 89% av byboerne der eksponert for NO₂-nivåer over WHOs retningslinjer.

Denne EEA-delrapporten er laget i nært samarbeid med NILU – Norsk institutt for luftforskning, som leder det europeiske temasentret for human helse og miljø (ETC/HE), og 4sfera, partner i ETC/HE.

Bakgrunn: Helseeffekter av luftforurensning 

Til tross for pågående generelle luftkvalitetsforbedringer er luftforurensning fortsatt et stort helseproblem i Europa. Eksponering for fint svevestøv forårsaker hjerte- og karsykdommer, lungekreft og andre sykdommer som fører til for tidlig død.

NO₂ kan knyttes til astma og pusteproblemer, og i noen større byer er det fortsatt høye NO₂-konsentrasjoner på grunn av veitrafikk. Senere i år vil EEA publisere sitt offisielle estimat over virkningen av luftforurensning på menneskers helse i 2020.

I Europas Grønne givs «Handlingsplan for null forurensning» (Zero Pollution Action Plan) har EU-kommisjonen identifisert en rekke tiltak som skal bidra til å forbedre luftkvaliteten i Europa. Dette inkluderer en revisjon av luftkvalitetsdirektivene, som blant annet tar sikte på å bringe EUs retningslinjer for luftkvalitet nærmere WHOs anbefalinger.

Bakgrunn: WHOs retningslinjer

Verdens helseorganisasjons nyeste publikasjon om retningslinjer for global luftkvalitet (Global Air Quality Guidelines) kom i 2021. Disse retningslinjene gir nye anbefalinger om luftkvalitetsnivåer som skal beskytte menneskers helse. Sytten år har gått siden de siste retningslinjene ble utgitt (2005), og i mellomtiden har det kommet stadig flere bevis for at luftforurensning påvirker menneskers helse på flere måter. Dermed har WHO redusert nivåene for nesten alle retningslinjene. Denne nedgangen har stor innvirkning på antallet mennesker som er berørt av dårlig luftkvalitet i Europa. For eksempel har retningslinjen for årlige nivåer av PM_2,5 sunket fra 10 µg/m³ til 5 µg/m³.