Det fantastiske havet – sommerskole på Geitmyra

Ved porten står en spent mamma og venter på sønnen sin. – Han liker nesten ingen ting, sier hun. Hun har sendt med ham en ekstra matpakke for å være på den sikre siden. Den siste uken med sommerskole på Geitmyra i Oslo er i gang.

Hun trenger ikke bekymre seg. Sønnen har spist både stekt og røkt fisk. – Du må smake på brødet vi har bakt. Det er skikkelig godt, forteller han entusiastisk til mamma. På brødskiva har han smøret han har ristet selv.

Sommerskole er lek og moro – og god mat. – Men vi sniker inn en hel del kunnskap, forteller Anna Werenskiold som jobber som undervisningsleder. – Temaet for sommerskolen er det fantastiske havet. 70% av jordens overflate er dekket av hav og det er vårt største matfat. Sammen med barna ser vi på hva som skjer i naturen for at mat skal bli til. Vi snakker om økosystemet i havet, klimaforandringer, livet til mikroorganismer og kompostering. Blant annet. Og så lager vi mat hver dag. Vi veier og måler, baker, koker, steker og smaker, fortsetter hun.

Rundt et digert bord står barna og fileterer makrell. Underviser Anders Jarmann lærer dem teknikken som skal til. – Det krever en skarp kniv og litt øvelse, sier Anders. Noen synes det er litt vanskelig og kanskje litt rart, men de fleste synes det er skikkelig moro. Det går også sport i å spise et fiskeøye.

Filetene skal på grillen og smakes til med urter fra hagen. – God, fersk fisk blir enda bedre med friske urter. All fisk kan stekes, og urter kan du nesten ikke bruke for mye av. Noen urter passer bedre til fisk enn andre, så her må barna prøve seg frem og finne sin favoritt, sier Anna Werenskiold fra Geitmyra. På grillen ligger sesongens grønnsaker og godgjør seg. Utover uken skal barna også lage fiskesuppe, røyke sin egen fisk og lage en smaksrik fiskecurry.

Hva vi spiser, forteller mye om omgivelsene, samfunnet og naturen rundt oss. Hvordan påvirker vi mennesker omgivelsene og hva må vi gjøre for å ta vare på mangfoldet og ressursene. Hvordan sørger vi for at det skal bli mat nok i havet til fremtidige generasjoner?

På Geitmyra jobber vi med ulike konserveringsformer. – Helt siden steinalderen har vi røkt laks i Norge. Det å røyke laks var en av de vanligste måtene å ta vare på den slik at den holdt seg lenge, men nå gjør vi det mest fordi det smaker godt, forteller Anna.

Barna lærer hvordan de kan lage yoghurt. – Å lage sin egen yoghurt er ikke vanskelig. Du trenger melk, tid og bakterier. Melkesyrebakteriene Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus spiser melkesukkeret og lager et surt miljø i melken, så skadelige bakterier ikke trives. Det øker holdbarheten. I tillegg smaker det godt, det er billig og veldig bra for fordøyelsen, forklarer Anna.

Samarbeid og raushet

På sommerskolen jobber elevene gruppevis og skal i løpet av uken lage mat, rydde, dekke og pynte bordet. Og så skal de selvsagt vaske opp. Underveis blir det rikelig med tid til undring, spørsmål, samtaler og diskusjoner.

Mikkel Funnemark er gartner på Geitmyra og han trenger hjelp til ulike oppgaver i hagen og i skolehagen som ligger like ved. Sammen med Mikkel lager barna også kjevler, fugleskremsel og frøbomber. I løpet av uka er de innom birøkter Kjell og lære om livet i bikuben. Kanskje blir det en smak av honning.

Det er mye som skjer i løpet av en sommerskoleuke på Geitmyra. Men det blir likevel god tid til å spille badminton, bordtennis, gå på stylter og kjøre trillebårtaxi. Og i hønsegården får Rolex, Mr. Dott, Martha og Kanel mye besøk.

Eller hva med å bare ligge i gresset og se på skyene som driver forbi? Makrellskyer. Slørskyer. Cumulusskyer. Hvorfor heter de det, mon tro!

For flere bilder, kontakt mona@geitmyra.no