Ny bildebank med fokus på bunader, folkedrakter, kultur og historie.

Laila Duran (f. Borgersen) er fotografen og forfatteren som ble kjent i hele Skandinavia da hun ga ut bokserien Scandinavian Folklore. Serien som er i tre deler, viser våre bunader, folkedrakter og tradisjoner slik vi aldri har sett dem før. Akkurat som bøkene er bildebanken fylt med hundrevis av fargerike og inspirerende bilder av bunader og folkedrakter i autentiske omgivelser. Lailas store interesse for tekstiler, tradisjon og håndverk er nå samlet i hennes nye bildebank: www.lailaduranphoto.com

Her finner du over ti tusen bilder fra Sverige, Norge og Sapmi, fra nord til sør, gjennom fire årstider og inkluderer massevis av bilder som aldri har vært publisert før. Velkommen inn i hennes fargerike verden og la deg selv og leserne dine bli inspirert av vårt store felles Skandinaviske kulturarv.

Barnebunad fra Valdres. Jenta har på seg en kopie av voksebunaden. Vill du se mer søk med: Norge, Valdres, barn.

Barnebunader fra Setesdal. Kvitestakken er ofte det første bunadplagg jentene får når de er små og som tillbehør gjerne et hverdagsforkle i blårutete bomullstoff. Guttene har buksene med skinn og brjosduken med fine broderier og han er kledd i finstasen sin med både hatt og kniv i belte.

Barn i folkedrakter fra Boda og Rättvik i Dalarna. Langdanser var en kjær tradisjon for barn ved Midsommer- og julefeiring. Var det stor fest kunne til og med spelemenn spille musikk og de voksne kunne være med å leke med barna. Søkeord: Sverige, Dalarna, Boda, barn.

Lekende barn i folkedrakt fra Ingelstad Härad i Skåne. I de konservative områdene i Skåne kan man fortsatt se folkedrakter til barn laget av gamle klær, de vill si att barneklærne ble sydd av kasserte utslitte voksenklær. Så fort barna kunne gå fikk de en slom, en slagt kolt med løse ermer og linning.

.

Barnebunadene fra Vest-Agder er forminskede utgaver av kvinne- og mannsbunaden fra distriktet. I Vest-Agder er det ikke funnet bevarte barnedrakter, men gamle fotografier og skriftlige kilder forteller at barn på seks, sju år gikk kledd som de voksne.

Gutten har på seg bunad fra Hallingdal. Tidlig på 1800-tallet malte kunstneren Johannes Flintoe menn kledd som dette i både Hallingdal og valdres. Etter å ha värt ute av bruk en periode, ble klærne tatt opp igjen som bunad på begynnelsen av 1900-tallet. Den ble spesielt populær i folkemusikkmiljøet i Oslo og fikk derav navnet "Spelemannsbunad".

Tre glade gutter fra Kautokeino. Den samiske drakten er nært knyttet til den samiske identiteten. Nordens urbefolkning har i alle tider brukt kofte som identitetsbærer. Som ellers i Sameland, har Kautokeino-kofta blitt utviklet med tiden. Gjennom den rike utsmykningen med ulike bånd og snorer, og med stadig fornyelse av sølvet som hører til drakta, har Kautokeino-kofta utviklet sin egen mote innenfor tradisjonen. Alle tre har allerede fått sølv i beltet.

I Sverige ble det lenge brukt guttekjole, en kolt, Denne er i ull og han har også på seg et forkle i skinn, en skimpa.
Dette er noe som mange foreldre ser som en måte å "redde" selve kjolen på når leken blir litt vild. Søkeord: Sverige, Dalarna, Boda eller Rättvik, barn.

Vilkår for bruk. Lisensen for bruk av disse bildene utlöper 2024-05-23

Bildene kan kun brukes med det formål å markedsföre fotografen Laila Duran eller bildebanken www.lailaduranphoto.com

Bildene kan ikke brukes utenfor deres kontekst og formål for å informere om den nye bildebanken.

Bildene må ikke manipulers, men teksten kan skrives om ved behov. Les mer på bildebankens hjemmeside. www.lailaduranphoto.com