Innlegg i DN: Hold liv i de små spisestedene

I dette innlegget, publisert på DN 21. april 2020, skriver Lene Kallum - kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go - om verdien av de små spisestedene:

Fra stuevinduet mitt ser jeg ned på en av restaurantene i nabolaget. De har pyntet med stearinlys og satt opp et fint, håndskrevet skilt hvor de frister med «dagens». Kjøttkaker i brun saus. Bord og stoler er rokert, og alt er klart dersom noen skulle driste seg inn. Men gjestene uteblir, som hos så mange andre i disse dager – de som ikke allerede har stengt.

Ved ett av bordene sitter tre menn og deler en pizza. Det er kokken, servitøren og daglig leder. De har sittet sånn de siste kveldene. Jeg får vondt langt inn i sjelen, og får i tillegg dårlig samvittighet for at jeg ikke akkurat har vært en stamgjest.

Noen dager senere henger det en lapp på døra. Stengt. De også.

Byen min ligner mer og mer på en spøkelsesby. Bortsett fra at det er flere ute og går enn noen gang, er det tomt og trist overalt.

Heldigvis holder noen fortsatt koken. Det betyr: Take away! Hurra! Jeg må innrømme at jeg begynner å bli ganske lei av å lage min egen frokost, lunsj, middag og kvelds hver dag, én meter unna hjemmekontorøya.

Take away er dessuten en potensiell inntektskilde for serveringsstedene som har måttet stenge. De ansatte får dagpenger hvis de er permittert og regjeringen har kastet ut en livbøye som skal dekke deler av faste utgifter og hindre konkurser, men de må tenke nytt hvis de skal holde seg flytende.

Det er flere kreative tiltak der ute, og det er oppløftende å se. Steder som aldri har servert take away før, gjør det nå. De lager nye retter, leverer varene hjem til deg, selger gavekort og starter folkefinansiering.

The Juicery gikk fra omsetningssvikt til opptur da de på rekordtid lanserte The Juicery At Home. Lava-gruppen, med restauranter som Brutus og Golden Chimp, fortalte nylig at de ser positive effekter av take away og tror det kan bidra til økt omsetning også på sikt. Matredder-selskapet Too Good To Go, hvor jeg jobber, oppfordrer serveringsstedene til å legge ut take away-måltider i appen – en app som normalt er forbeholdt overskuddsmat.

Inntektene fra spisestedenesalkoholservering uteblir, men alle monner drar.

Og nå starter den store dugnaden for å redde restaurantene. Den har egentlig startet allerede. Krisepakken har kommet, og selv om det er mye ved denne som kan diskuteres, hjelper den helt klart noe.

Men redningsaksjonens suksess er også veldig mye opp til deg og meg. Uten gjester, ingen business. For å sikre arbeidsplasser og unngå enda flere konkurser, er det helt avgjørende at vi støtter de lokale virksomhetene. Nå og fremover.

I tilfelle det skulle være noen tvil: Det er greit å gå ut og spise der de har tilrettelagt for nok avstand mellom folk, og take away er trygt – det har til og med Mattilsynet sagt.

Alternativt kan man gi en slant på Bidra.no eller kjøpe et restaurant-gavekort, som spares til dette er over og vi igjen kan vandre fritt rundt.

På lengre sikt må vi være klare til å omstille oss igjen. I den andre enden av tunnelen venter barene, konsertarenaene og restaurantene på sine besøkende, og da må vi være der. Ellers vil mange måtte stenge for godt. De små forsvinner først. Det er ikke bare trist for virksomhetene og enkeltmenneskene bak, men for mangfoldet.

Kanskje er vi så brakkesyke alle sammen etter hvert at vi renner ned de lokale stedene når samfunnet åpner igjen. Det kan skje, det også. I så fall vil flere enn fryktet klare å komme seg helskinnet ut på den andre siden.

Jeg håper jeg igjen får se tente lys hos restauranten over gata. Nyte synet av herrekoret som kommer hver mandag. Smile litt av han stamgjesten som alltid står utenfor og svaier litt på slutten av fredagskvelden. Irritere meg over hoiende julebordsgjester som får meg til å banne høyt hver jul (mest fordi jeg har glemt å kjøpe ørepropper, nok en gang).

Og jeg lover, jeg skal komme oftere innom fremover.