Telenorforskere: 7 teknologitrender som vil forme 2019

(Fornebu, 03. desember 2018) I 2019 er det syv teknologiske trender som vil forandre vår digitale hverdag, hvordan vi forbruker, og til og med hvordan vi oppfatter verden rundt oss, ifølge Telenors forskningsavdeling.

Etter et spennende år med fremskritt, nedturer og suksesser i teknologiverden har Telenors forskningsavdeling, Telenor Research, pekt ut syv teknologiske trender som vil forme 2019. Det skorter ikke på spektakulære høyteknologiske nyvinninger i året som kommer, men det er begrepet ansvarlighet som går igjen i mange av trendene.

– Den teknologiske verden er i konstant bevegelse. Med spennende innovasjon – som vi i år viser til i en mye større grad enn før – følger behovet for refleksjon, pragmatisme og perspektiv. Vi mener den teknologiske pendelen svinger i denne retningen i 2019. Folk snakker om å ta et skritt tilbake og tenke gjennom: ’Hva betyr den dyptpløyende utviklingen innen teknologi og tilgjenglighet for meg, for familien min, for fellesskapet?’, sier Bjørn Taale Sandberg, Telenors forskningsdirektør.

– Til syvende og sist ønsker vi å forsikre oss om at teknologi – uansett hvor mange steg foran oss den ligger – kan passe inn i livet vårt på en trygg, fornuftig og positiv måte, sier Sandberg.

Telenors forskningsdirektør, Bjørn Taale Sandberg, forteller at det er spesielt syv teknologiske trender som vil prege vår hverdag i 2019.

Her er syv teknologiske trender som vil forme 2019: 

Deepfake - for godt til å være sant?

Masker, forkledninger og filtre har vært populært på sosiale medier og meldingsapper. iPhone X tok konseptet ett steg videre med ansiktsgjenkjenning, men ettersom teknologien stadig gjør flere fremskritt, så hvorfor stoppe der? Husker du maskene til Tom Cruise i Mission Impossible? Vel, i cyberspace er ikke dette lenger et umulig oppdrag. Det blir i høyeste grad mulig med det teknologiverden har døpt «deepfake». Det er når deep learning (dyp læring) møter fake news (manipulerte bilder og videoer).

2019 vil gi oss flere «deepfakes» ettersom det allerede jobbes hardt med algoritmer som kalles generative adversarial networks (GAN [1] ). Et vell av varianter springer frem, og systemene lærer mye raskere. Det er disse algoritmene som vil gjøre det mulig å lage deepfake-materiale som er så avansert at vi vil ha store vansker med å skjelne mellom det ekte og det falske i den digitale verden.

Om folk har strevd med å skille falske fra ekte nyheter på sosiale medier tidligere, er det godt mulig at disse skillelinjene blir enda mer diffuse i 2019. Verdens største demokrati, India, avholder parlamentsvalg i året som kommer, og i verdens nest største demokrati, USA, begynner opptrappingen til presidentvalgkampen i 2020. I anledning disse valgene vil det trolig bli produsert sofistikert deepfake-materiale for å manipulere og villede folket. De gode nyhetene er at de også vil kunne akselerere utviklingen av etterforskningsverktøy for media og teknikker for å hegne om demokratiske prosesser. I 2019 vil nettleverandører, mobiloperatører og regulatører i økende grad ta grep for å begrense deepfake-materiale, og vi vil se bevisstgjøringskampanjer om «deepfake».

AI under lupen

I 2017 spådde Telenor at etikk for kunstig intelligens (AI) en dag ville settes på dagsorden. Den dagen har kommet. Hvorvidt kunstig intelligens kommer til å påvirke nesten hver eneste industri og hvert eneste samfunn i stor grad, er ikke lenger et spørsmål. Etter hvert som folk blir mer bevisst på hvordan teknologien påvirker livet deres, er kunstig intelligens blant de teknologiene som vil bli et tema for offentlig debatt i 2019. I året som kommer, vil vi se offentlige og private aktører sette opp rammeverk og innføre nye etiske retningslinjer for å sikre at de opererer innenfor etiske normer. Dette vil gjøres for å sikre at systemene for kunstig intelligens er ikke-diskriminerende, transparente, sporbare og sikre, og at det alltid er mennesker involvert som er ansvarlige for teknologiens design, utvikling og tilpasning. Med dette på plass vil vi også se at kunstig intelligens-debatten beveger seg til nye områder, inkludert flere politiske nivåer, nye plattformer for utdanning og opplæring, i tillegg til investeringer i verktøy og systemer som legger til rette for etisk utvikling av kunstig intelligens[2].

Noen mener kanskje at omfattende etiske regelverk kan hemme innovasjon og at mange fremgangsrike -miljøer for kunstig intelligens i USA og Kina kan vokse raskere og innoverehurtigere i fravær av slikt tilsyn enn i strengere regulerte deler av verden, somEuropa. Likevel ser vi et rammeverk for kunstig intelligens som nødvendig for bærekraftig innovasjon, og innføring og opptrapping av bruk av kunstig intelligens i næringslivet. Til syvende og sist må disse autonome systemene kunne løse folks problemer på en trygg, robust og pålitelig måte, og et oversiktlig og proaktivt rammeverk for etisk bruk av kunstig intelligens vil ta sikte på å sikre at det blir slik.

5G-miljøer ser dagens lys

I 2017 var det 5G-testing som gjaldt: Kunne en datamaskin koble seg til en signalstasjon med 5G-frekvens noen få meter unna? I 2018 så vi banebrytende bruk av 5G – som vinter-OL-dekningen med 5G-droner i Sør-Korea. Og i 2019 vil vi se 5G miljøer se dagens lys verden over ettersom pilot- og testprosjekter fra Europa til Nord-Amerika og Nordøst-Asia knytter utvalgte samfunn og forretningsområder sammen. Å digitalisere samfunn har vært et slagord blant operatører, industriaktører og myndigheter de siste årene, men 2019 vil være det første året lokalsamfunn får oppleve hva dette faktisk betyr, med Kongsberg, Telenors 5G-pilotby, som et tidlig eksempel.

Selv om den globale 5G-standarden først lanseres i 2020, vil vi bli vitne til kommersielle fordeler ved 5G i 2019, noe USA og noen deler av Asia allerede har erfart. De første 5G-baserte markedsføringskampanjene vil også dukke opp. Fra de første selvkjørende 5G-styrte bussene til automatiserte fiskeoppdrettsanlegg, fra 5G-drevet TV og 5G-bredbånd til potensielle bruksområder for 5G-drevet fjernkirurgi – «5G-ballet» åpnes for fullt i 2019 og baner vei for at de kommersielle tjenestene kommer på markedet i 2020.

Konsernsjef Sigve Brekke flankert av Bjørn Ivar Moen, konstituert leder i Telenor Norge og ambulansearbeider Anne Elisabeth Hengna åpner 5G-piloten på Kongsberg (Foto: Martin Fjellanger).

Tingenes internett - en ny industrialder?

Vi tror 2019 vil bli året da industrielle Tingenes Internett-kunder (IoT) endelig går fra å demonstrere konsepter, som vi har sett i senere år og måneder, til storskala kommersiell utrulling takket være «low-power wide-area» (LPWA) teknologien[3]. Vi venter at dette LPWA-økosystemet vil utvikle seg særlig neste år og bane vei for industrielle bruksområder som frem til nå ikke har vokst raskt fram. Ettersom LPWA-økosystemet modnes og utviklere har ferdigutviklet det meste av teknologistakken, kan vi forvente å se bransjer rulle ut Tingenes Internett i stor skala, særlig innenfor smartbyer, industriproduksjon og foredlingsindustri, som shipping, trafikk- og transportovervåking og fiskeoppdrett. Kort sagt: I 2019 blir Tingenes Internett industrielt.

Det blir også tydeligere hvordan ulike tilkoblingsløsninger tjener ulike bruksområder. Eksempler er LTE-nettverk til videovervåking og trafikk, som allerede er utbredt, LTE-M til logistikk, NB-IoT til målinger – blant mange andre. Selv om spørsmålet om hvilke teknologier for Tingenes Internett som vil vokse raskest og bli størst ennå er ubesvart, er én ting klart: LPWA -nettverk for Tingenes Internett vil ta en stor del av rampelyset fra 2019 og framover.

Erkjennelsen av hvor utfordrende det er å jobbe med tekstbaserte chatteroboter (chatbot på engelsk), har satt en stopper for mange av de større utprøvningene. Vi spår at taleaktiverte chatteroboter gjør det bedre i 2019 – i hovedsak i husholdningsapparater. De er fremdeles ikke de skarpeste knivene i skuffen, men ettersom de blir mer avanserte, kan vi vente oss å ha flere chatteroboter som en naturlig del av husholdningen enn før. Neste år vil by på en kraftig vekst i talestyrte chatteroboter, som igjen vil føre til smartere talegjenkjenningsapplikasjoner, siden evnene deres vil være begrenset til noe de kan veldig godt. På denne tiden neste år er det mulig at chatteroboter for hjemmet vil toppe ønskelistene i mange land rundt om i verden.

Telenor åpnet i 2018 et landsdekkende nett for tingenes internett i form av teknologiene Narrowband IoT og LTE-M.

Påpasselig skjermbruk baner vei for flippmobilenes comeback

Bevissthet om skjermbruken vår og hva den gjør med oss, brer om seg. I takt med at smarttelefon-utviklere i større grad tilpasser mobilen slik at vi kan holde styr på bruken, vil stadig flere ta i brukapper som overvåker skjermbruk, tilbyr nattmodus og ikke-forstyrr-modus på mobilen. Utvikling i markedet som følge av større bevissthet om skjermbruk og disiplin vil skyte fart i 2019.

I tillegg til nye apper og programvare er det sannsynlig at vi kommer til å se strengere begrensinger på skjermbruk i ulike sosiale og jobbmessige sammenhenger. Mobilfrie måltider med familien og venner samt mobilfrie møter blir et stadig vanligere syn. Uansett vil denne nye framveksten av skjermtidsapper og kampanjer fra private aktører bidra sterkt for å øke bevisstheten.

Likeledes vil folk som er bekymret for sin egen skjermbruk men som ikke vil være avkoblet, kunne velge en enklere form for tilkobling. Kanskje vil vi se dette i form av «wearables», andre små tilkoblede enheter, eller til og med ved at flippmobilen gjør et comeback.

Stadig flere blir mer påpasselige på hvor mye tid de bruker foran mobilskjermen, ifølge Telenors forskere.

Grønn teknologi blomstrer

En god sirkel med grønt forbruk, grønn bevissthet og grønn teknologiutvikling vil ta form i 2019, og med et særlig tildriv fra mobilteknologi. FNs klimapanels rapport fra slutten av 2018 ble en vekker for dem som ennå ikke hadde våknet. Når bekymringer for klimaendringer og bevissthet om forbruk skyter i været i samfunnet, vil en bølge mobildrevet grønn teknologi hjelpe folk med å leve og forbruke smartere enn noen gang. I 2019 når denne bølgen en sårt tiltrengt topp.

Oslo er i ferd med å bli et utstillingsvindu for den grønne teknologiens muligheter for storskalabruk. Den voksende populariteten til produkter og tjenester som «Too Good To Go», som kutter matsvinnet, bildelingsplattformer, sykkelbud for matlevering, Tesla og andre elbiler (nesten 30 prosent av nye biler i Norge var elektriske i 2018) viser at forbrukerne er svært mottakelige for grønn teknologi, om de ikke allerede krever det.. Og kraftige hinder i form av skatter og avgifter på miljøskadelig transport og forbruk, slår spikeren i kista for miljølikegyldighet i Norge. Samlet har offentlig styring, utviklernes entusiasme for grønn teknologi, mottakelige forbrukere og sosialt press æren for dette: fire effektive tannhjul som jobber for grønnere teknologi og grønnere vaner – for Norge og verden i 2019.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

Anders Krokan, kommunikasjonssjef i Telenor Norge
Tlf: 952 09 037, e-post: anders.krokan@telenor.com eller ring pressetlf. på 800 80 900
Besøk også vårt nyhetsrom og følg oss på Twitter @TelenorN_presse

[1] GAN er en type kunstig-intelligens-algoritmer som brukes ved ikke-veiledet læring.

[2] Europakommisjonen skal etter planen lansere etiske retningslinjer for AI medio 2019, med mål om å sette en global standard for etisk AI. Vi forventer å se anbefalinger om hvordan bedrifter kan implementere pålitelig AI, og om grensesetting for AI-er, som er omfattet av strenge etiske regler for hva som ikke må finne sted på europeisk territorium (blant annet, men ikke utelukkende, dødelige autonome våpensystemer, normative kredittverdighetsberegning, kunstige moralske agenter og liknende).

[3] Low-power wide-area (LPWA) teknologien får oppkoblede enheter som sensorer, målere, til og med shipping containere, til å kommunisere over større geografiske områder ved lav hastighet