Se opp for deltidsfellene!

Noen år som deltidsarbeidende kan fort bli dyrere enn man først hadde tenkt seg. Og smellen kommer sent i livet.

Norge er det landet i Norden med høyest andel deltidsarbeidende: Hele 41 prosent av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid, mens 13 prosent av mennene gjør det samme.

Tidsklemma, muligheten til å tilbringe mer tid med barn og familie og behov for selvrealisering eller utdanning trekkes ofte frem som grunner til å tilbringe færre timer hos arbeidsgiver.

Likevel er det noen konsekvenser som alle som vurderer å jobbe deltid bør ta med i vurderingen:

• Du får lavere inntekt
  
• Du taper fremtidig pensjonsopptjening
  
• Du vil få lavere utbetalinger dersom du blir arbeidsledig eller ufør
  

Særlig punktet om fremtidig pensjonsopptjening virker få å være klar over: Tidligere var pensjon noe du ikke kunne påvirke i særlig grad. Og om du valgte å jobbe deltid noen år, fikk dette uansett minimale utslag for din pensjon, som ble beregnet ut i fra de 20 årene du hadde høyest lønn.

Nå er det fullt og helt opp til deg selv å fatte de riktige valgene.

– Vi har en situasjon med mange flere valgmuligheter, både i folketrygden og i tjenestepensjonsproduktene. Alt du tjener teller med og får direkte konsekvens for din alderspensjon. Det nye systemet med alleårsopptjening i folketrygden innebærer at hvis du jobber hjemme et år, har et års permisjon eller jobber deltid en periode, er pensjonstapet 18,1 prosent av den lønnen du ellers ville fått, sier pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.

Unntaket er dersom man er hjemme med barn under seks år eller har godkjent omsorg for gamle foreldre eller lignende. Da får man godskrevet pensjonsopptjening i folketrygden som om man hadde hatt en lønn på 4,5 G (i overkant av 380 000 kroner).

Uansett årsak til deltidsjobbingen går du glipp av pensjonsopptjeningen fra arbeidsgiver. Over én million nordmenn har innskuddsbasert pensjon, der det spares fra 2 til 8 prosent av lønnen.

– Jeg mener det er rimelig at den som jobber fulltid bør kompensere for pensjonstapet til partneren, dersom familien er enig om at deltid er det beste. Er for eksempel årlig inntektstap 100.000 kroner, bør pensjonssparingen utgjøre minst 20 prosent, altså 20.000 kroner. Denne sparingen eies av den som jobber deltid, og settes i en god fondsportefølje. På den måten vil man ikke sitte igjen med lavere pensjon når den tid kommer, sier Dyre Haug.

Ved samlivsbrudd eller skilsmisser gjelder det å ha klare avtaler. Hvis ikke kommer den som har jobbet deltid som oftest dårligere ut av det.

– Ved skilsmisse er det ikke slik at man kan dele opptjente pensjonsrettigheter, men dersom man har spart privat til den deltidsarbeidende, så er sparingen hans eller hennes til odel og eie, sier Dyre Haug.