Venneforening gjør fortidsminne tilgjengelig og forståelig

75.000 tømmerstokker, lagt i vifteform, gikk med til å bygge gravhaugen Raknehaugen på 500-tallet. Lokale ildsjeler sørger for at historien om Nordens største gravhaug i Ullensaker kommune formidles videre.

Sparebankstiftelsen DNB har bidratt med midler til foreningen Raknehaugens Venner som har som formål å gjøre fortidsminnet bedre kjent. I går var det åpning av en samlingsplass ved gravhaugen, spesielt tilrettelagt for barn og familier. Tidligere i uka ble en modell av gravhaugen avduket på Ullensaker bibliotek i Jessheim, som viser hvordan den ser ut både innvendig og utvendig.

Raknehaugen består av lag på lag av tømmerstokker – 25.000 stokker i hvert lag – bygget som en omvendt paraply. Mellom lagene ble det stampet sand, leire, jord og greiner. Sagnet sier at kong Rakne ble gravlagt her etter at han døde i et stort slag på stedet, forteller Bjørn Erik Nyberg, leder i Raknehaugens Venner.

Fortidsminnet frem i lyset

Arbeidet med å revitalisere fortidsminnet startet for et års tid siden, da venneforeningen bestemte seg for å få det frem i lyset, spre kunnskap og passe på stedet. De har nå tilrettelagt området nedenfor haugen til en lokal samlingsplass, og det var denne som ble høytidelig åpnet i går.

Samlingsplassen består av en pedagogisk modell som viser konstruksjonen av gravhaugen og gir barna mulighet til å ta den fra hverandre og bygge den opp igjen for å gi innblikk i byggeprosessen. Videre er det satt opp en sandkasse som skal trigge arkeologilysten, og det er satt opp solide bord og benker av bjørketømmer.

- Da vi henvendte oss til skoler og barnehager i området, forsto vi at dette var et sted ungene har et godt forhold til. Både i skoletiden og fritiden går de turer hit og bruker det som rastested. Nå vil vi utvikle stedet til Raknehaugparken – og neste år håper vi å få opp en gapahuk som kan brukes i dårlig vær, sier Bjørn Erik Nyberg.

Lokal stolthet

I følge arkeolog Bjarne Gaut i Akershus fylkeskommune, har Raknehaugen, og historien om kong Rakne, alltid stått sterkt i bevisstheten hos lokalbefolkningen.

- Lokalmiljøet har alltid vært bevisst på at dette ikke bare var en ås – men en kongegrav, og det var også lokalbefolkningen som presset på for å få den utgravd, sier Gaut. Raknehaugen ble begynt utgravd i 1860, og senere i 1939-40.

- Jeg er glad for at Raknehaugens venner nå har laget en arena hvor barn og voksne kan delta og lære om historie og arkeologi. Det er den beste måten barna kan læres opp til å ta vare på våre kulturminner, sier arkeologen.

Barna formidler historien

Elever fra Hovin skole, som ligger like ved Raknehaugen, og barn fra den lokale barnehagen, var med på åpningen av samlingsplassen. De hadde også dekorert avdukingsteltet over Raknehaugen-modellen. Barna kjenner godt til Raknehaugens historie, og Nelia (8 år) forteller at hun kommer hit både sammen med klassen og på tur med foreldrene. - Det er fint å være her, og å leke her. Vi kan bade i vannet, og så har vi bygget en hytte her, sier Nelia.