Store norske leksikon øker i popularitet

På kort tid har bruken av Store norske leksikon økt fra 30.000 til 130.000 daglige brukere, og i går ble SNL.no tildelt Norsk Designråds Merket for god design. Før Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord bidro med midler, lå leksikonet i fare for å bli nedlagt.

Sjefredaktør i SNL.no, Anne Marit Godal, forteller at SNL.no en periode slet med å fortsette som et leksikontilbud på nett.

– Men så kom stiftelsene Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB på banen, og gav oss en finansiering på 15 millioner kroner hver. Det har sikret at vi har fått bygd opp en infrastruktur for leksikonet, og vi har økt fra 30.000 lesere om dagen til 130.000 siden 2011. Nå har også universitetene kommet på banen og bidrar med innholdsproduksjon samt at vi har fått driftsstøtte fra Kulturdepartementet. Men uten den private finansieringen fra stiftelsene hadde vi ikke greid dette. De har bidratt til å skape et produkt med stor samfunnsnytte, sier Godal.

I går ble nettleksikonet hedret med designprisene: Merket for god design 2014 i kategorien Interaktiv design, og Design for alle-prisen. Design for alle-prisen vinnes årlig av en mottaker av Merket for god design, som har utviklet en utmerket løsning med særlig fokus på brukervennlighet og god universell utforming.

Historiske tradisjoner

Store norske bygger på to gamle papirleksikon, og det eldste, Aschehougs Illustrerte Konversasjonsleksikon, kom ut for første gang i 1906. Norge var en ny og selvstendig nasjon, og det krevde et eget leksikon. Siden kom Store norske leksikon ut på papir gjennom hele 1900-tallet. De siste utgavene fikk imidlertid skarp konkurranse fra ulike nettsider. Den siste papirutgaven kom ut i 2005 og solgte bare 7500 utgaver. Det var ikke noe marked for papiroppslagsverk, og alle forstod at Store norske måtte på nett for å overleve.

Godal forteller at de først forsøkte et reklamefinansiert leksikon, men det kom ikke inn nok penger. Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord gikk så inn med 15 millioner kroner hver for at leksikonredaksjonen skulle finne ut om et fagleksikon kunne spille en vesentlig rolle i nettets tidsalder.

I løpet av de siste årene har det vist seg at Store norske leksikon er liv laga. Folk vil lese leksikon selv om Wikipedia finnes, men SNL og Wikipedia brukes forskjellig. SNL brukes mye mer som en lærebok, i følge Godal. Leksikonet har 400 betalte eksperter som holder artiklene på et høyt faglig nivå, samtidig som språket tilpasses brukergruppene.

Fire grunner til leksikonbruk

Anne Marit Godal forteller at det er fire grunner til at folk leser SNL på nett. Den største gruppen lesere er elever og studenter. De utgjør nesten 30 prosent av brukerne.

– Vi kan se når studentene begynner på ExPhil-undervisningen – da skyter Platon i været. Andre søkeord som er populære er jødedommen, samer, den andre verdenskrig og norsk litteratur. De har nesten ingen lesere i skoleferien, forklarer hun.

En annen stor brukergruppe leter etter svar om medisin og helse. Vanlige søkeord er hjerteinfarkt og graviditet.

Den tredje brukergruppen leter etter bakgrunnsinformasjon om mediebildet. Dette krever at leksikonredaksjonen følger med i nyhetsbildet. Redaktørene har hyppig kontakt med fagpersonene som skriver og forvalter innholdet, om de ser at en aktuell artikkel bør oppdateres.

Den fjerde brukergruppen er generelt kunnskapstørste. Derfor er fremmedordene hos SNL alltid mye lest. ‒ Vi ser tydelig hvilke ord og uttrykk de færreste forstår, sier Godal.