Makrorapport august 2019: Rentekurven invertert - ingen flere rentehevinger i Norge

Økonomien beveger seg i sykler, fra oppgangsperioder til nedgangsperioder. Oppgangsperioden vi er i nå startet etter krisen i 2008, og er den lengste oppgangsperioden siden andre verdenskrig. En invertert rentekurve er et tidlig varsel om at vi trolig vil få en økonomisk nedtur om 9-15 måneder. 

At rentekurven er invertert betyr at investorer tror at veksten vil bli så svak at sentralbanker vil kutte renten videre. Sentralbankene har størst kontroll med den korteste delen av rentekurven, mens lån med lenger løpetid bestemmes i hovedsak av et globalt marked der tusenvis av investorer analyserer og vurderer hva som lønner seg å investere i. 

Når investorer vurderer det som lurt å kjøpe obligasjoner med negativ rente, betaler de i realiteten for å få lov å plassere pengene et sted de anser som trygt. Nesten 30 % av verdens totale beholdning av utstedte obligasjoner har nå negativ rente. 

Det er særlig land med solid økonomi, og bedrifter med god inntjening som nå får betalt for å ta imot lån. Eller i land med svært aktiv sentralbank, som i Sverige. I Danmark betaler Jyske Bank 0,5 % for de som tar opp nye boliglån, før gebyr vel og merke.

Les hele rapporten her

Hva skjer i USA? 
Vi venter at den økonomiske veksten vil bremse i USA, Kina, Europa og i Norge i årene fremover. Det skyldes strukturelle forhold som en raskt aldrende befolkning, høy gjeld og for Norges del at oljeinvesteringene vil flate ut og begynne å falle de neste årene. Hvordan sentralbankene vil reagere vil vi få signaler om på den årlige sentralbankkonferansen denne uken i Jackson Hole i USA. De har fire muligheter:

• Kutte renten videre til null eller negativ
• Presse ned de korte markedsrentene
• Kjøpe obligasjoner for å presse ned lange renter
• Svekke valutakursen ved å love å holde renten lav lenge

Handels- og valutakonflikten vil trolig vedvare
Sentralbanken i USA kuttet renten 31. juli, og vil trolig kutte renten 1-2 ganger til i år. Handelskrig legger en demper på global vekst. Neste runde av handelskrigen er å hindre at land svekker valutakursen for å motvirke effekt av økte tollsatser. Kina har holdt fast valutakurs mot USD i en årrekke til tross for mye sterkere vekst og store handelsoverskudd, noe som normalt skulle styrke valutakursen om den fløt fritt. Nå har Kina svart på økt tollsatser med å tillate at valutakursen å svekker seg litt. 

Svak valutakurs blir sett på som en måte å bedre konkurranseevnen og hjelpe egen eksportindustri. Målt mot USD har euroen svekket seg med 30 % siden 2008, mens norske kroner har svekket seg med hele 65 %. Selv om Europa og Norge kan argumentere for at det er på grunn av innenlandske forhold og inflasjonsstyring, påvirker rentepolitikken valutakursen og dermed handelspolitikken. USA er kritisk til den svake euroen, og vi må forvente langvarig handels- og valutakurskonflikt.