INGEBORG gir oss ett år i september

«Å skrive om alt som har skjedd det siste året har vært terapeutisk. Dagboken har blitt til musikk. Nå deler jeg året, og musikken»

Det snakkes ofte om hvordan livet kan endre seg på bare ett sekund. Hvor fort alt kan gå. Men noen ganger trenger man en påminnelse om at ting tar tid.

«Hovedbudskapet i Ett år er at man må tørre å gi seg selv tid. Puste. Stå i det. Vite at alt forandrer seg. Og holde på håpet om at det forandrer seg til det bedre»

Når livet ble overveldende ga INGEBORG seg selv et prosjekt og en deadline. Ett helt år er mye tid, men ikke mer enn at man kan se målstreken. Og hun har pushet seg utenfor komfortsonen slik at kombinasjonen av personlige tekster, og en vokal som ligger langt fram i mixen, gir lytteren et nært møte med både personen Ingeborg Walther og artisten INGEBORG. Blant annet har «Ikke bli som meg» resonnert med mange. Den er A-listet på NRK P1 og er i skrivende stund blant de ti mest spilte låtene på norsk radio.

«Jeg har gått mye i meg selv det siste året. Det har ikke vært enkelt, men jeg kjenner at jeg har vokst mye. Så disse seks låtene er personlige lydspor fra denne tidvis veldig krevende perioden og prosessen.»

Noe annet som, bokstavelig talt, har farget EP’en «Ett år» er at INGEBORG opplever lyd som farger. Hun forteller om en usedvanlig visuelt rik indre verden på grunn av synestesi. Ekstremt forenklet kan synestesi beskrives som at sanser blandes. For noen kan for eksempel tid oppleves tredimensjonal, som noe de kan se.

«Det er jo helt normalt for meg, så jeg er nysgjerrig på hvordan musikk er for dere som ikke har farget hørsel. Denne sammenblandingen av sanser påvirker meg faktisk på flere måter, blant annet hvordan jeg ser og forstår klokkeslett, som igjen gjør at jeg av og til kommer for sent. Men når det kommer til musikken føler jeg at synestesien bare er en fordel»

En uvanlig egenskap som gir ekstra farge og dybde til INGEBORG’s popmusikk med en snert av R’n’B.
På «Ett år» har hun jobbet med Svein Hermansen, Håkon Njøten, Helge Reinsnes Moen, Jim Bergsted og Ramón Andresen. EP’en er sydd sammen og produsert av Anders Kjær og Sivert Hjeltnes Hagtvedt.
Ett år av inntrykk, tanker og følelser har blitt til seks spor og en fargesterk EP med en kjerne av håp.

«Ett år» av INGEBORG er ute fredag 22. september

Kanskje dagene blir fine igjen? Kanskje alt som gjør så vondt nå er glemt?

Ett år (rød og rosa)

Si meg, hva kan føles verre enn to hjerter som slutter å slå?

Livet mitt for ett år siden var så utrolig annerledes enn det det er nå. Det tok mye mot og arbeid å komme til et punkt hvor hodet og kroppen spiller på lag. Selvransakelse og refleksjon, men også timesvis i yogastudio, hjalp meg å innse at det var nødvendig å gjøre store endringer i livet.

Ikke bli som meg (gul)

Ikke bli som meg, jeg er svak og du vet alt jeg gjør er overtenker

Noen ganger er det lettere å legge skylden på seg selv enn den andre. Denne låten er inspirert av av overtenking, selvransakelse og konfliktskyhet.

Aldri mer skal jeg stole på noen, for du har satt dine spor

Vi lar noen andre få det (lyseblå)

Jeg tror det er best at vi to ikke lar den sommeren komme

Har du ønsket å kunne fryse tiden sånn at livet ikke får gå videre? Om så bare for en liten stund? Det kan være vanskelig å tørre å slippe taket i en destruktiv relasjon for å gå videre alene. Men ved å «la noen andre få det» blir begge parter frigjort og kan gå videre på hver sin kant. Og forhåpentlig til sunnere relasjoner.

Hvorfor skal vi tvinges inn i noe som vi begge vil hate, vi hater hverandre og bare vil tilbake hit?

Fåkke lov (grønn)

Ingen kan få deg hvis du noen gang forlater meg

Låta jeg fortsatt ikke klarer å høre på uten å gråte. Denne handler om å ikke finne ro i tanken om at den det er slutt med skal finne seg en ny.

Du tror du bare kan slutte å svare, gråte og sove og stå opp med en annen. Men du fåkke lov

Her har jeg laget en helt spesiell outro inspirert av fargene og lydene jeg hører i låta. Et innblikk til alle som er nysgjerrige på synestesi.

Femhundretusen (rød)

Er du fortsatt ute? Eller hjemme nå? Når ble jeg en som sover med lyset på?

«Femhundretusen» er følelsen av å leve i et avstandsforhold, der avstanden til slutt tar over all plassen og sakte, men sikkert spiser opp forholdet. Jeg kjørte full overvåking på Snapmap og overtenkte alt. Etter hvert ble det en emosjonell fulltidsjobb med enkelte fordeler, heller enn et likeverdig forhold, og det var skikkelig kjipt når det sto på som verst.

Våkenetter (mørkeblå)

Så mange våkenetter, så lange sommerkvelder, vi dansa i paljetter. Kunne det vart litt lenger?

Denne var starten på slutten for meg. Starten på året som ville forandre alt, men også slutten på forholdet som skulle vare livet ut.

«Våkenetter» ble skrevet i mitt barndomshjem, en vinternatt i februar. Følelsene strømmet på og i løpet av et kvarter hadde jeg skrevet hele låta. Det er interessant hvor forskjellige skriveprosesser kan være, noen låter er som å legge et puslespill på tusen biter, hvor noen biter til og med mangler, mens andre nesten bare ramler inn i hodet på meg mens jeg står i dusjen, eller er på vei ned trappa.