deLillos gjenutgir "Suser avgårde" og "Før var det morsomt med sne" på vinyl

1986. Olof Palme blir drept, Tsjernobyl-ulykken ryster hele Europa, Tangstad bokser om tungvektstittelen mot Spinks, Phil Lynnot og Cliff Burton dør, Usain Bolt og Petter Northug blir født, Metallica slipper «Master of Puppets, Slayer slipper «Reign in Blood», a-ha slipper «Scoundrel Days», The Smiths slipper «The Queen is Dead», Genesis slipper «Invisible Touch», Peter Gabriel slipper «So» og Pauls Simon slipper «Graceland». Lillestrøm Sportsklubb vinner serien i fotball og deLillos slipper sitt legendariske debutalbum «Suser avgårde».

Selv er jeg 16 år, går på Lørenskog videregående skole, driver med turn og jobber deltid på Imerslund Musikk. Musikken hadde tatt meg enda tidligere, og det var utvilsomt The Beatles som var selve oppvåkningen for min del. Og på den tiden, da jeg var ca. 10 år gammel (i 1980), var det overhodet ingenting i veien for å digge både Beatles, Kiss, Gasolin og Vazelina («Musikk tel arbe’» kom forresten også i 1986). Etter hvert gikk det mer i Maiden, Priest, Sabbath, Def Leppard, Led Zeppelin, Rush og en haug med andre. Det var konserter i Drammenshallen og Skedsmohallen, og inntrykkene var mange og sterke, og jeg kan fortsatt drømme meg tilbake til den følelsen jeg hadde som tenåring da lyset i salen slukket og pulsen steg.

Jeg begynte allerede i 1985 hos Imerslund Musikk, og gjennom den jobben og alle de fantastiske kollegene der, fikk jeg en uvurderlig innsikt i, kunnskap om og overblikk over nye artister og genrer. Ikke minst ble jeg langt mer oppmerksom og nysgjerrig på norsk musikk, og i november 1986, kom «Suser avgårde», debutplaten til deLillos, som skulle vise seg å bli et kjært favorittalbum og en norsk rock-klassiker. Utgitt på legendariske Sonet Grammofon, som senere også ga ut Raga Rockers og Jokke & Valentinerne.

deLillos representerte noe nytt, noe spennende, rart og veldig fengende. Tekstene var annerledes, og jeg husker enkelte diskusjoner som gikk på om deLillos var alvor eller kødd. Setninger og uttrykk som «her kommer tøffe tøffe tøffe tøff», «var det Knut som var slem gutt» og «full, men pen», var nok spesielt og nytt for mange, men det tok ikke veldig lang tid før nettopp disse ordene ble helt naturlig allsangmateriale. Så, jo da, det var definitivt alvor.

På oppfølgeren «Før var det morsomt med sne» (1987), så husker jeg at jeg syntes de hadde fått en litt sånn Talking Heads-aktig schwung over enkelte av arrangementene, som jeg syntes var kjempekult. Hør bare på låten «Jeg vet nok ikke». Ellers er vel «Nei, ikke gjør det», «Arne», «S’il vous plait» og «Forelsket» kanskje de mest kjente låtene fra denne skiva, men som album står det etter min mening (nesten) like fjellstøtt som debuten.

Begge disse klassikerne har ikke vært tilgjengelig på vinyl siden tidlig på nittitallet. Så for meg, som en ekte fan av bandet og musikken, og som har fulgt dem helt fra starten, så er ærefullt å få lov til å re-utgi ut disse platene på Drabant Music i 2023. Og en stor takk til Universal Music for å lisensiere dem til oss.

Det å få lov til å jobbe med noe man virkelig elsker er et privilegium, og absolutt ikke en selvfølge, så av og til må jeg bare klype meg i armen. At jeg er inne i mitt trettende år med deLillos, er vilt å tenke på, men mest av alt gjør det meg stolt og glad. De har jo aldri gitt seg, og fjorårets «Evige dager» er et briljant eksempel på at de er like relevante i dag. Jeg håper det blir minst 13 år til.

Terje Pedersen
Drabant Music