Mediestøtten bommer på de unge

Bare 35 000 av de 751 000 seerne på NRKs partilederdebatt fra Arendal var under 30 år og dermed første-, andre, eller tredjegangs velgere ved et Stortingsvalg. 79,1 prosent av seerne var over 50 år, eller 591 000 seere for å være helt nøyaktig.

Eldrebølgen har skylt inn over norsk politisk debatt.

Medievanene er endret.

Den demokratiske og kommunikasjonsmessige utfordringen som følger av dette, er ikke noe som kommer en gang i fremtiden, den gjelder her og nå.

Unge har langt på vei sluttet å forholde seg til aviser og lineært TV og befinner seg stort sett i et fragmentert medielandskap med selvpublisering og spredning gjennom person til person deling av filmer, linker, bilder og meldinger.

Det er grunn til å spørre om det lengre finnes en felles norsk agenda eller felles norsk virkelighet? I alle fall er det lenge siden vi kunne si at vi hadde en felles norsk oppmerksomhetsstrøm av nyheter, politikk og debatt som nådde frem på tvers av generasjonene.

Politisk redaktør Kjetil B.Alstadheim i DN skrev fra Arendalsuka at mediekrisen ikke oppleves som påtrengende av så mange andre enn dem som jobber der.

Det har aldri vært mer informasjon tilgjengelig, det har aldri vært flere kilder, og du kan selv bli kilde om du skulle ønske det og gå på direkten til hele verden fra din mobiltelefon.

Men det er ingen tvil om at den norske redaktørstyrte journalistikken når dårligere frem til ungdom og unge voksne enn før, til tross for en omfattende statlig mediestøtte og snart muligens nytt MVA- og arbeidsgiveravgift fritak og millionoverføringer til støtte til nyhetssendinger på TV 2. Statens økonomiske virkemidler på medieområdet var i 2015 på drøyt 9 milliarder kroner, inkludert NRK, redusert moms for NRK og nyhetsmedier, tidsskrifter, fagpresse og diverse tilskuddsordninger.

I tillegg til fallende interesse fra unge for de gamle plattformene (avis, blad og TV) kommer betalingsmurene i redaktørstyrte medier. For å få tilgang til Alstadheims utmerkede kommentarartikkel fra Arendal må du være abonnent eller kjøpe tilgang til DN for en dag, og det gjør du bare om du er særskilt interessert.

Mediemangfoldsutvalget har sett denne problemstillingen og påpeker at «en liten, men økende andel av befolkningen sjelden eller aldri oppsøker nyheter. Unge mennesker, spesielt unge kvinner, personer med lav utdanning og personer med lav interesse for politikk er overrrepresentert i denne gruppen.»

Utvalget har funnet at gratis nyhetsmedier har betydelig dekning akkurat i disse gruppene, og foreslår en tidsbegrenset støtteordning for nyhetsredaksjoner som legger innholdet ut gratis. Det spørs om ikke begrepet nyhetsmedier her burde gjøres nokså vidt for å favne innholdsskapere med samfunnsaktuelt og selvpublisert innhold som faktisk når frem til de unge generasjonene. Det spørs om det ikke vil vise seg at dette ikke handler om en så liten gruppe og at fire års begrensning for ordningen er for lite.

Når nesten 80 prosent av seerne på partilederdebatten er over 50 år, sier det noe om at ungdom og unge voksne ikke fenges av programformen og innholdet. «Halve befolkningen» er simpelthen ikke foran TV-skjermen, selv om innholdet er gratis å se på.

Alle virksomheter som har behov for å nå ut til ungdom og unge voksne må i disse dager ta inn over seg den nye virkeligheten og tilpasse sine budskap, sin innholdsproduksjon og sine spredningsmodeller til den nye tid. Statens mediestøtte burde også fornyes slik at den ikke bare støtter gamle medier med seere og lesere som er over 50 år, men stimulerer til produksjon av samfunnsaktuelt innhold som når frem til ungdom og unge voksne.

Det kan hende at noen av de gamle mediehusene vil klare denne omstillingen godt, særlig NRK viser gode takter med «Flipp Klipp Studio»,«Skam» og 10 millioner videovisninger på NRKs YouTube-kanaler hver måned.

Men antakelig kommer mye av nyskapningen i medielandskapet til å skje i miljøer som bygger på de nye plattformene og setter unge mennesker i sentrum.

Vi ser at en del organisasjoner, bedrifter og også myndighetsorganer nå tenker nytt og setter dagsorden på helt nye måter. Redd Barnas prosjekt «Barnas Valg» er et eksempel på det og Valgdirektoratets støtte til Nordic Screens` «Ta Valget» satsing rettet mot førstegangs- og andregangsvelgere i forbindelse med Stortingsvalget er et annet eksempel.

Vi som er over 50 år skal kose oss foran TV-skjermene og lese våre aviser i mange år fremover, men det er ikke der du når frem til det unge Norge.

= = =

Av Nils Ketil Andresen, daglig leder og Ivar Steen-Johnsen, kanalansvarlig i talentnettverket og innholdshuset Nordic Screens.

Publisert 28.august 2017 som kronikk i Dagens Næringsliv.