Nå konvergerer det konvergerte

Når forandring skjer, kan det ta tid før det siger inn hva forandringen egentlig betyr.

For 12 år siden kom YouTube, for 11 år siden kom Facebook og Twitter og for 10 år siden Apple iPhone. Utstyret blir stadig bedre, de sosiale mediene mer og mer imponerende, og nettet er blitt lynkjapt.

Vi bruker det privat, vi bruker det i jobb, vanene våre endres og barn og ungdom vokser opp i en helt ny medie- og kommunikasjonsvirkelighet.

Det er særlig to følger av forandringen som slår i øynene akkurat nå:

For det første: Avis på papir, TV i lineær form og gratis nettaviser kommer til å forsvinne slik vi kjenner dem. Dette skjer rett foran øynene våre. For annonsørene er det alvorlig, fordi store og viktige arenaer for reklame blir borte. For staten, bedriftene, organisasjonene og alle som bruker det offentlige rom, betyr det endring fordi arenaene for kommunikasjon og mye av metodene må justeres. For journalistene er det alvorlig fordi arbeidsplassene blir borte som følge av at annonsekronene går nye veier. For alle som er opptatt av en fri og uavhengig journalistikk som en pillar i demokratiet er det alvorlig fordi de vante kanalene til publikum og dermed maktgrunnlaget for pressen blir borte.

For det andre: Landegrensene mister mye av sin betydning, og språkbarrierene er i ferd med å forsvinne. På de globale plattformene som YouTube, Instagram, Musically og Pinterest er det selvsagt ingen grenser. Video, bilder og tekst flyter. Fremmede språk oversettes automatisk. For oss alle betyr det at vennskap kan bygges og faglig kontakt knyttes uten at geografi behløver å være en begrensende faktor. For bedrifter betyr det skjerpet konkurranse, men også ny mulighet for å nå ut til nye markeder med gode ideer og produkter. For norsk språk og kultur betyr grenseoverskridende kommunikasjonsplattformer en mye sterkere internasjonal påvirkning. For skatteinntektene betyr det at nye lover og regler må på plass for å temme de nye internasjonale gigantene. Det er enda godt Europakommijsonen gjør denne jobben godt for oss.

Det er lett å la seg begeistre av de nye mulighetene, den nye valgfrihetenn, de nye forretningsmulighetene, de enorme mulighetene som ligger i verktøyene for selvpublisering. Men det er samtidig iblandet en del vemod. Det er leit å se at store grupper ikke lengre følger med på ordentlige nyheter. Det er trist å se nedbemanningen i redaksjonene og tidspresset som jager i retning av en svekket fjerde statsmakt. Det kommer til å bli leit å se at butikker går over ende på grunn av e-handel.

Endringene som skjer med internett, smarttelefonen og sosiale medier er vår tids «da strømmen kom», «da bilen kom», «da radioen kom», «da TVen kom».

For 18 år siden ble en stor norsk offentlig utredning lagt frem om konvergensen mellom Media, Tele og Data-industriene. Mange forslag ble lagt frem om endringer i lover og regler for å møte endringene. Apple, Facebook, Google og Netflix er eksempler på gigantiske selskaper som er vokst frem nettopp i dette konvergerte landskapet.

Nå konvergerer det konvergerte. Store industrier som bank, handel og undervisning er i ferd med å digitaliseres og glir over i data, media og tele. Det blir ikke så lett å se hva som er hva lengre. Facebook snuser på kjøp og salg, kommer med betalingsløsninger og organiserer fra før vårt sosiale liv og våre gjøremål. Google vet mer om deg enn du selv har oversikt over og bruker kunstig intelligens på å forutse behovene dine slik at du kan kjøpe det de anbefaler eller har annonser for. Amazon ruller ut sine tjenester over hele verden, bygger store datasentre i Sverige og supermarkedkjeder i England, er stor konkurrent av Netflix på film, men har i tillegg så mye annet.

Endringene skjer så fort at det nesten blir umulig å legge langtidsplaner i både små og store virksomheter. Saken er at Facebook, Google og Amazon (og noen andre) i praksis er konvergerte giganter som med stor apetitt gumler i seg nye næringskjeder i en viss fart. Det skal godt gjøre å finne virksomheter som ikke enten er eller kommer til å bli påvirket eller truet av dem.

Det går fort. Det er spennende. Det er store muligheter. Men det er også alvorlige trusler for de som nå ikke følger med i timen.

Av Ivar Steen-Johnsen og Nils Ketil Andresen, Nordic Screens