Slik unngår du strømulykker

Omlag 3000 yrkesaktive rammes av strømulykker i Norge hvert år. Forebyggende arbeid er derfor helt nødvendig for å redusere forekomsten av slike uhell som ofte gir alvorlige skader. 

Undersøkelser viser at personer utsatt for strømulykker kan få helseplager som nerveskader, muskel- og skjelettlidelser samt psykiske ettervirkninger. I verste fall gir strømulykker store og livstruende skader.

To vanlige årsaker til strømulykker er uaktsomhet og brudd på driftsforskrifter. Det kan være fristende å ta en snarvei ved å for eksempel bruke verktøy som ikke passer, droppe verneutstyr eller utelate spenningsprøving for å sikre seg at anlegget er strømløst. 

Strømulykker kan også skyldes mangelfull dokumentasjon på anlegg der arbeid skal utføres, for få folk på jobb, eller overtidsarbeid som bidrar til trøtthet og dårligere konsentrasjon.

- Det er avgjørende med HMS-opplæring i grunnutdanningen og læretiden, og da sikkerhet- og førstehjelpsopplæring som MÅ være årlige OG obligatorisk, sier Bård Kulseth, regionansvarlig i Skydda.

- Ulykkesforebygging er vesentlig, det er viktig å planlegge og tilrettelegge jobben slik at det er lett håndterbart for arbeiderne. Arbeidsgiver må tilrettelegge, tenke sikkerhet i all planlegging og må for all del unngå snarveier.

I tillegg påpeker Kulseth at det er viktig med innrapportering, både nestenulykker og ulykker.

- Dette hjelper til med å kartlegge faremomentene, og gir ideer til forebyggende tiltak. Her har bedriften og spesielt ledelsen et stort ansvar, påpeker HMS-eksperten. 

Støtskade og strømulykker

Elektrisk skade oppstår som regel ved at elektrisk strøm passerer gjennom kroppen. Kortvarig støt er ubehagelig, men er som oftest ufarlig for friske voksne. De fleste strømulykker fra lavspenning gir ikke umiddelbare skader, men over tid kan man få helseplager som psykiske plager, muskel- og skjelettlidelser, samt nerveskader som følge av hendelsen. 

Ulykker som involverer høyspenning og langvarig strømpåvirkning kan derimot føre til langt alvorligere skader som krever umiddelbare tiltak. Høyspenning gjennom kroppen føre ofte til skader på muskler, sener og nerver. I verste fall kan en alvorlig strømulykke føre til hjertestans eller at man slutter å puste.

I en slik situasjon vil livreddende førstehjelp være avgjørende for å overleve. Andre eksempler på skader du kan få av strøm eller kraftige støt er nyresvikt, og ytre og indre forbrenninger.

Slik unngår du strømskader

Beskyttelse er helt nødvendig for alle som jobber med elektriske installasjoner og utfører vedlikehold av utstyr på anlegg som ikke er sikret mot lysbuer, og som arbeider med høyspenningsutstyr. Lysbue kan oppstå i elektriske høyspennings- og lavspenningsanlegg, og lysbueenergien kan være stor i lavspenningsanlegg på grunn av høyt kortslutningsnivå og/eller lang utkoblingstid. 

Det finnes egne hjelmer og innredninger som er spesiallaget for arbeidssituasjoner med elektrisk strøm. Hvis det er risiko for elektriske lysbuer finnes det også eget verneutstyr for hele kroppen for best mulig beskyttelse. 

- Hos Skydda Norge finnes en rekke produkter tilpasset akkurat dette, sier Bård Kulseth.

- Vi har hansker og gummistøvler samt vernehjelm med visir og hørselvern, godkjent mot 1000V. Skydda Norge har også verneklær mot lysbuer. Dette er stort sett multinormklær som er godkjent for flere typer risiko, forklarer han.

HMS-spesialisten Skydda Norge har sikkerhet i fokus og vi gjør det enda enklere å skreddersy en tryggere arbeidshverdag.

Tilbyr kurs

HMS-EKSPERT: Bård Kulseth i Skydda Norge

For å øke sikkerheten på jobb er det også viktig med kompetanse og kunnskap. Kompetansebedriften AS gjennomfører en rekke kurs med forskjellige temaer som alle inneholder informasjon om hvordan man kan forebygge el-ulykker, hvilke rutiner man skal utføre ved en ulykke og teoretisk førstehjelp.

Dette gjør du ved strømulykker

Oppsøk medisinsk hjelp umiddelbart hvis personen(e) har:

• Hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp
• Hatt strømgjennomgang fra høyspenning
• Vært utsatt for lynnedslag
• Vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken
• Brannskader
• Tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)

Kilde: Statens Arbeidsmiljøinstitutt / Sikkerhverdag.no