Sunna og Agnes skal styrke samisk språk og kultur i en av Trondheims største barnehager

Studentene Sunna (23) og Agnes (19) ansettes som språkmodeller i Trondheim. Dette er en del av en langsiktig satsning i Sit for å synliggjøre språket og kulturen i barnehagene.

Praten flyter og smilene sitter løst på de to unge kvinnene når de møtes for første gang på Gløshaugen en ettermiddag i februar. Gleden over å snakke samisk sammen er nesten umulig å skjule.

–Jeg har vokst opp i Oslo, hvor det egentlig er få andre ungdom som snakker samisk. Jeg har kjent litt på at jeg ønsker å ha litt mer samisk i hverdagen, og nå gleder jeg meg veldig til å ha en kollega å snakke samisk med, sier Agnes Kielland Einejord begeistret.

– Helt enig, kanskje vi skal ta en kaffe etterpå?, foreslår Sunna-Mari Joakimsen.

– En helt naturlig del av hvem jeg er

Sunna og Agnes er nemlig ansatt som språkmodeller i Sit studentbarnehage på Moholt. Begge har en sterk tilknytning til sin samiske kulturarv, og da de så stillingsutlysningen for jobb i Sit-barnehagen, var det ingen tvil om at de måtte søke.

– For meg er det samiske en helt naturlig del av hvem jeg er. Det er egentlig ikke noe jeg har tenkt på før jeg flyttet til Trondheim og ble revet bort fra det, men; jeg har etter hvert innsett at det er viktig for meg å bevare tilknytningen til språket og kulturen og føle en samisk tilhørighet i byen, sier Joakimsen.

Joakimsen er fra Kautokeino, studerer bachelor i fysikk, og har samisk som førstespråk. Hun beskriver ekstrajobben som en perfekt mulighet.

– Jeg har hatt ekstrajobb i barnehage tidligere, og når jeg jobber med barn, ser jeg at de er åpne og nysgjerrige. Ved å la dem møte samisk språk og kultur i barnehagen, kan vi bidra til et mer inkluderende samfunn på sikt. Det virker som en veldig givende jobb, og er svært glad for å få denne muligheten, sier hun.

– Jeg gleder meg til å ha en kollega jeg kan snakke samisk med, sier Agnes (t.v) Foto: Borgar Sagbakken

Viktig kunnskap

Einejord studerer biologi ved NTNU. Selv om hun har vokst opp med samisk kultur gjennom sin far fra Sør-Troms, har hun lenge ønsket å styrke sin tilknytning til språket og tradisjonene.

– Jeg har vokst opp i Oslo, hvor kulturen er mer sporadisk, men jeg har alltid hatt faren min å snakke samisk med. Da jeg så utlysningen om at de ønsket en samisk student som kunne bidra litt kulturelt, tenkte jeg at det var en bra mulighet, sier Agnes.

Hun har tidligere jobbet med samisk språk på Samisk Hus Oslo, blant annet gjennom språkkafé. Erfaringene derfra gjorde at hun fattet ekstra interesse for stillingen i Sit-barnehagen.

– Trondheim er et samisk område. Jeg tror det er viktig å få en generell kunnskap inn i befolkningen om at du faktisk deler området med en annen kultur. Vi har et skolesystem som ikke alltid gir den kunnskapen som trengs, og da er det fint å begynne i barnehagen. I tillegg er det bra at det bringes inn noen unge som er fra kulturen, sier Einejord.

Langsiktig satsning og samarbeid

Samisk språk og kultur er en viktig del av Norges arv, men synligheten og kunnskapen rundt det samiske mangfoldet varierer sterkt. Derfor jobber Sit aktivt for å styrke språket og kulturen i barnehagehverdagen, forteller seniorrådgiver i Sit, Marit Landsem.

– Vi ønsker at samisk språk og kultur skal være en naturlig del av hverdagen. Gjennom lek, fortellinger og synliggjøring av språket kan vi gi barna en forståelse av den samiske kulturen fra tidlig alder. Sit har gjennom flere år hatt fokus på synliggjøre og integrere samisk språk og kultur, og samarbeid og kompetanseheving for de ansatte har vært prioritert, sier Landsem.

Marit Landsem, seniorrådgiver i Sit forteller at de samarbeider med Ferista barnehage i Trondheim, som har en egen samisk avdeling. De arrangerer en samisk besøksdag for de samiske barnehagebarna i byen en gang i måneden, som Sit-barnehagen ønsker å delta på. Foto: Borgar Sagbakken/Sit

For å styrke denne satsningen har Sit søkt og mottatt midler fra Sametinget til samisk utviklingsarbeid.

– Som en del av dette kunne vi nå ansette Agnes og Sunna som samiske språkmodeller, noe vi er veldig glade for! Vi har i tillegg kjøpt inn samiske bøker og pedagogisk materiell på samisk, og vi bruker samiske eventyr, sagn og joik i det daglige. I tillegg har vi har hatt besøk av den sørsamiske kulturformidleren Meerke Bientie, og vi er i startgropen for et samarbeid med artistene Marja Mortensson og Ingrid Eggen. I tillegg er vi så heldige at skuespiller og musiker Mikkel Gaup har besøkt MiniUKA gjennom mange år, forteller Landsem med stor begeistring.

For et mer inkluderende samfunn.

Satsningen på samisk språk og kultur er noe de nyansatte studentene allerede har lagt merke til under omvisning i barnehagen.

– Jeg ble overraska over hvor integrert språket allerede er. Der hang det plakater og hjelpemidler på hva ting er på samisk. Jeg ble fortalt at barna har vært ekstremt nysgjerrige på samisk kultur, og at det var en periode hvor de insisterte på å telle på samisk, og det synes jeg er utrolig fint å høre, sier Joakimsen.

Nå gleder de seg begge til å starte i den nye jobben, og sier de er takknemlige for å kunne bygge broer mellom kulturer.

– Jeg syns det er fint at Sit tar ansvar for å få inn det samiske i barnehagen. Hvis samisk språk og kultur blir en naturlig del av hverdagen, kan vi unngå at det oppleves som noe eksotisk eller fremmed. Det er viktig for å bygge et mer inkluderende samfunn, avslutter Einjord.

Agnes og Sunna er stolte av sin samiske kulturarv og gleder seg til å bidra i Sit-barnehagen. Foto: Privat