Nå skjerpes kravene til psykososialt arbeidsmiljø

En ny endring i arbeidsmiljøloven skal sørge for at det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet gis samme fokus som det fysiske arbeidsmiljøet.

Alle arbeidsgivere skal sørge for å ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Kravene i arbeidsmiljøloven handler ikke bare, slik som mange tror, om at arbeidstakere ikke skal bli skadet fysisk på jobb. Endringene som nå er foreslått skal gjøre det tydeligere at arbeidsgivere skal ha et like stort fokus på psykososiale og organisatoriske forhold som blant annet arbeidsmengde, tidspress, motstridende eller uklare krav og ytringsklima.

Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Arbeidsmiljø handler om arbeidet, og hvordan arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres slik at arbeidstakerne har en mulighet til å gjøre en god jobb.

– Mange tenker kanskje at psykososialt arbeidsmiljø handler om psykisk helse, eller om trivsel på jobben. Svaret er at det handler om hva som skaper trivselen og hvilken betydning trivsel har for arbeidet, forklarer Karoline Dystebakken som er HR- og ledelsesrådgiver i Simployer.

Grunnleggende forhold som tillit, ledelse, rolleklarhet, ytringsklima, arbeidstidsordninger, anerkjennelse, tydelige forventninger og mål er organisatoriske og psykososiale forhold som er helt avgjørende faktorer i et arbeidsmiljø.

– De fleste virksomheter vil ha små eller store utfordringer knyttet til disse tingene, men kanskje uten at man er bevisst nok på det. Altfor ofte hører jeg arbeidsgivere si: Det er bare sånn vi er organisert. Det er bare sånn det er i vår bransje. Vi har en type stillinger som gjør at det må være sånn, sier Dystebakken.

– Kravene har ikke vært tydelige nok

Alle virksomheter plikter å kartlegge, dvs. skaffe seg oversikt i sin virksomhet, og iverksette tiltak for å forebygge og redusere risikoen for dårlig arbeidsmiljø knyttet til disse forholdene.

Et av målene med å endre loven er å tydeliggjøre at kravet til et godt arbeidsmiljø gjelder for alle forhold: organisatoriske, psykososiale, ergonomiske og fysiske. Alle er like viktige.

Det er ikke snakk om helt nye krav, men en presisering av krav som allerede gjelder i dag.

– Dessverre har ikke disse kravene vært tydelige nok fram til nå. Og selv om vi har kommet langt i arbeidet med de tradisjonelle utfordringene i norsk arbeidsliv, har vi mye å gå på når det gjelder betydningen av forhold som knytter seg til det organisatoriske og psykososiale, sier Dystebakken.

Hva betyr endringen for arbeidsgivere?

Når dette nå presiseres i loven, er det viktig at arbeidsgivere setter seg ned og stiller seg selv noen spørsmål :

• Har vi rutiner og systemer som ivaretar at vi har oversikt over ALLE forhold av betydning?
• Hvordan kartlegger vi i dag og hva kartlegger vi?
• Hvilke vurderinger gjøres ved endringer i organisering, planlegging eller utførelse av arbeid?
• Har vi nødvendig kompetanse i alle ledd knyttet til betydningen av organisatorisk og psykososiale faktorer hos oss?
• Hva er den største utfordringen per i dag og hvilke tiltak er iverksatt for å forebygge eller redusere risikoen for at utfordringen går utover arbeidsmiljøet?

Arbeidsgiver plikter å sørge for at mellomlederne har kompetanse om betydningen av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og hva som ligger i det – slik at kravene kan etterfølges.

– Det er vanskelige temaer som krever tett samarbeid og dialog mellom medarbeidere og ledelse i en virksomhet. Men jeg håper endringen vil gi det rette fokuset og at organisatoriske og psykososiale forhold blir like naturlig å kartlegge i en virksomhet som når vi går en vernerunde og sjekker fysiske forhold én gang eller to i året, avslutter Dystebakken.

Forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven skal etter planen førstegangsbehandles i Stortinget 5. juni.