Osloskolene blir stadig bedre til å kildesortere

Nå kildesorterer 90 000 skoleelever og 12 000 ansatte avfallet sitt. Den nyeste avfallsanalysen viser at de snart er like gode som husholdningene.

Hvert år siden oppstarten i 2013 har flere og flere skoler i Oslo blitt innrullert i kildesorteringsordningen. Nå er 187 skoler med, der elever og ansatte sorterer avfallet sitt på akkurat samme måte som hjemme.

Dette er resultatet av et godt og langvarig samarbeid mellom Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Undervisningsbygg og Utdanningsetaten.

Stor økning i matavfall
Avfallsanalysen som ble gjennomført rett før jul bekrefter at skolene blir bedre til å sortere for hvert år. Noen funn:

• Andelen korrekt avfall i restavfallet har økt fra 50 prosent i 2019 til 66 prosent i 2020.
• 45 prosent av matavfallet kastes i riktig pose – en økning fra 37 prosent i samme tidsrom. Dette er tilnærmet lik sorteringsgrad som hos husholdningene i 2019.
• Matavfallet inneholder nesten ikke feilsortering – over 98 prosent av innholdet i de grønne posene er rent matavfall.

– Dette er gledelige tall. Og vi skal få dem enda høyere neste gang, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

– Dette er en stor og viktig avtale for Oslo kommune. Elevene lærer gode kildesorteringsvaner på skolen som de kan ta med seg hjem til familien. De er noen av våre viktigste ambassadører, sier Karlsen.

Resultatene tåler sammenligningen med tilsvarende tall fra avfallsanalysen av Oslos husholdningsavfall i 2019. Imidlertid er det forskjell på hva slags avfall som kastes. Hjemme hos innbyggerne er for eksempel matavfall den største avfallstypen, mens det er mye mindre av dette i en skolehverdag.

Stolt etat
– Jeg er kjempefornøyd med disse tallene. Vi er så stolte av elever og ansatte i skolene og innsatsen de gjør, spesielt med alt annet de har å tenke på midt i en pandemi, sier prosjektansvarlig Guro Herje Haga i Utdanningsetaten.

– Også liker vi å tenke at vi puster husholdningene i nakken, det er ekstra gøy!

Avfallsanalysen viser også at enkelte ting kan bli bedre. I matavfallet kan man for eksempel observere en ganske stor andel mat som ikke er spist opp – altså matsvinn. Halvspiste epler, melkekartonger med innhold o.l.

Dette er et tema som er høyt oppe på agendaen i samfunnet og Oslo kommune ellers, og elevene kommer nok til å merke dette i årene fremover.

– Vi ønsker ikke bare at folk skal kildesortere avfallet sitt, men også redusere det. I husholdningsavfallet i Oslo er opp til halvparten av matavfallet egentlig ikke avfall, men mat som kunne vært spist i stedet for å bli kastet, sier Hans Petter Karlsen.

– Vi har tett dialog med Utdanningsetaten. I tillegg har vi egne «utegående» ansatte som rett og slett reiser ut til skolene og lærer opp både elever og ansatte i hvordan og hvorfor vi kildesorterer. Her blir nok matsvinn en stadig viktigere del av budskapet, avslutter Hans Petter Karlsen.

Rapporten fra avfallsanalysen kan fås ved å ta kontakt med mediekontakt i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Avfallsanalysen for husholdningsavfall 2021 ble gjennomført før påske. Resultatene derfra er ikke klare.