Pressemelding -
Oslofolk har spist mer hjemme
Avfallsanalysen 2021 mer enn antyder at oslofolk har spist mer hjemme i koronatiden. Det betyr mer matavfall i grønne poser. Men det går fortsatt for sakte i det store bildet.
– Annethvert år graver vi i avfallet fra faste, representative områder i Oslo for å få frem fakta om hvordan innbyggerne egentlig sorterer avfallet sitt. Vi vet at de har gode holdninger, men her finner vi altså ut hvordan det egentlig står til, sier kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.
– Selve analysen gjennomførte vi før påske, mens koronatiltakene fortsatt var ganske strenge. Derfor er det fort gjort å se noen av funnene i sammenheng med det, fortsetter hun.
Kristoffersen peker spesielt på tre punkter fra den ferske rapporten:
1. Vi sorterer stadig mer matavfall i grønn pose, men det går litt sakte. I 2021 sorteres 50 prosent av matavfallet riktig, mot 44,9 prosent i 2019. Det går fremover for hver analyse, men vi skulle gjerne sett at det gikk enda fortere.
– Vi ser en positiv trend, men håper på enda bedre tall i årene fremover – det er vi nødt til hvis vi skal nå de nye EU-kravene, sier Kjersti Kristoffersen.
– Det er to gode grunner til hvorfor vi ønsker mye mer matavfall i grønn pose. Mer sortert matavfall gjør at vi kan lage enda mer biogass og biogjødsel. Matavfallet som ikke sorteres i grønn pose, havner i restavfallet og går til forbrenning. Og matavfall krever mye energi for å brenne. Dette er ikke gunstig for miljøet, sier hun.
2. Vi har spist mer hjemme. Hver innbygger sorterer 45,1 kilo matavfall i grønne poser i 2021, mot 39,9 kilo i 2019. Forskjellen tilsvarer cirka to millioner grønne poser!
– Denne økningen er det lett å anta at henger sammen med folks spisevaner under koronapandemien. Hjemmekontor og mer «innetid» har ført til mer avfall hjemme, men dette vet vi mer om først etter neste avfallsanalyse i 2023. Vi håper vi ser starten på en positiv, sterkere trend, sier Kjersti Kristoffersen.
3. Restavfallsposen er fortsatt overvektig! I en gjennomsnittlig restavfallspose i 2021 finner vi 35,5 prosent matavfall. Totalt tilsvarer det 42,6 kilo matavfall per innbygger per år i feil pose, og dette er den største kilden til feilsortering i restavfallet.
– Men vi finner også ti prosent plast, åtte prosent papp/papir og syv prosent glass- og metallemballasje. Restavfallsposen må derfor slankes, og dette blir et viktig tema for oss i årene fremover, sier Kjersti Kristoffersen før hun avslutter:
– Jeg vil få frem at de aller fleste er engasjerte og flinke til å sortere. 9 av 10 oslofolk mener at kildesortering er viktig, og det gir oss håp om at vi skal få opp prosentene til neste avfallsanalyse. Takk for at dere kildesorterer!
Nøkkeltall:
- 50 prosent av matavfallet sorteres riktig.
- 45,3 prosent av matavfallet regnes som matsvinn – 38 kilo per innbygger.
- 30,7 prosent av plastemballasjen sorteres riktig.
- Det er en positiv utvikling over tid for både matavfall og plastemballasje.
- Totalt kastes det 4000 tonn mer restavfall, matavfall og plastemballasje enn i 2019. Det er første gang siden 2014 at avfallsmengden i Oslo går opp.
Emner
Renovasjons- og gjenvinningsetaten har ansvaret for den kommunale avfallshåndteringen i Oslo, og vi tar hånd om alt avfall du produserer hjemme. Når du sorterer matavfall, plastemballasje og restavfall i grønne, blå og vanlige poser, henter vi det og sørger for at det blir til biogass og biogjødsel, nye plastprodukter og miljøvennlig energi.
Renovasjons- og gjenvinningsetaten ønsker å lykkes med innsamlingen av husholdningsavfall og utvidet kildesortering sammen med Oslos 650.000 innbyggere.
Nøkkeltall om Renovasjons- og gjenvinningsetaten og avfallsinnsamlingen i Oslo:
- Det er cirka 330.000 privathusholdninger i Oslo, med omtrent 58.000 standplasser/hentesteder.
- Det foretas cirka seks millioner tømminger per år, hvilket tilsvarer omtrent 112.000 tømminger per uke.
- Renovasjons- og gjenvinningsetaten har årlig i overkant av en million besøkende besøkende på sine gjenbruksstasjoner.
