Vi ser at dokumentavgiften utgjør et hinder for å innføre tvungen tinglysning. Det bør likevel ikke være noe i veien for å etablere et felles hendelsesbasert register som det er pålagt å rapportere eiendomsoverdragelser til, uten at det samtidig innføres pliktig tinglysning med påfølgende dokumentavgift.
– Om den utflyttede ikke faktisk har realisert aksjene innen 12-årsfristen, vil personen kunne være tvunget til å selge kun for å fremskaffe likviditet til å betjene skatten. Men aksjonæren har ingen garanti for å finner en aktuell kjøper til å overta aksjene.
Landets bedrifter seigpines når avgiften ikke fjernes nå, Høy rente og fortsatt høye konkurstall burde fått regjeringen til å innse at belastningen for næringslivet allerede er mer enn høy nok.
– Det som er ugreit, er at en statsråd nærmest setter likhetstegn mellom bruk av kryptovaluta og kriminell virksomhet, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften går for sakte. For at arbeidstakere skal ha glede av skattelette, må de ha en jobb å gå til. Fjerningen av avgiften bør skje snarest, og signalene bør komme i forslag til revidert budsjett i mai.
Fremover må Myrseth derfor jobbe tettere med finansministeren for å få resultater. Forenklingsarbeid bør for øvrig dreie seg om å forebygge stadig nytt og kompliserende regelverk. Det må bli slutt på at man innbiller seg at å vise handlekraft handler om å introdusere nytt byråkrati. Tvert imot.
Ved en innføring av ett felles hendelsesbasert register for eiendom, reelle rettighetshavere og eierandeler i selskaper, bør all rapportering skje umiddelbart - i motsetning til i dag hvor det i betydelig grad er preget av periodevis rapportering via offentlige skjemaplikter.
Regjeringen og Stortinget har som mål å redusere administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Vestre har nå nådd 3,6 milliarder kroner. Det er svært langt igjen til målet neste høst, men Regnskap Norge heier og mener det er fullt mulig.
Økokrim har informasjon om at enkelte regnskapsførere tilrettelegger for hvitvasking. Regnskap Norge er glad Økokrim retter fokus mot de få i bransjen som løper de kriminelles ærend.
DN og bygg.no har nylig omtalt regnskapssvindel der selskaper har levert identiske regnskaper uten at Brønnøysundregistrene har reagert. Regnskap Norge etterlyser strammere kontrollmekanismer.
Datatilsynet varsler at NAV er ilagt et gebyr på 20 millioner kroner for alvorlige brudd på personopplysingsloven. Samtidig uttaler tilsynet at private virksomheter ville fått langt høyere straff.
Bokføringsloven fastslår at regnskapsmateriale skal oppbevares i Norge. Lovverket er gammeldags, ignorerer den teknologiske utviklingen og er tilnærmet umulig å etterleve. Regnskap Norge vil derfor at loven endres slik at regnskapsdata skal kunne lagres «i skyen».
Både Økokrim og Regnskap Norge er opptatt av å bekjempe økonomisk kriminalitet. Nå inngår de to organisasjonene tettere samarbeid for å styrke kampen mot hvitvasking, skatteunndragelse og annen økonomisk mislighet.
I hovedsak tror Regnskap Norge det vil være klokt at Norges Bank etablerer DSP. Samtidig peker vi på noen utfordringer det er viktig å ta stilling til i dette arbeidet. Poenget vårt er at utviklingen ikke kan stoppes. Derfor ønsker vi at sentralbanken velger løsninger som ikke medfører unødvendig byråkrati eller kompliserende forhold. Derfor er harmonisering med EUs utvikling relevant.
Stortinget vedtok denne uka ny regnskapsførerlov. Den stiller tydeligere krav til regnskapsforetakets kvalitetsstyring for å sikre «utførelsen av oppdragsgivers regnskapsplikter etter bokføringsloven, regnskapsloven og skatte- og avgiftslovgivningen».– Vi er svært glade for at loven er på plass – dette er årets julegave til norsk næringsliv!
I løpet av de siste 3-4 årene har både skattereglene om diettgodtgjørelser og statens reiseregulativ blitt endret en rekke ganger. Mange opplever med rette at reglene har blitt kompliserte, og at det er lett å trå feil. – Når også landets lovgivere sliter med å forstå reise- og diettreglene, er det åpenbart behov for å forenkle regelverket, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Fristen for å avtale hjemmekontor er 1. juli! Det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere setter seg inn i de nye reglene for å unngå brudd på rettigheter og plikter.
I dag ble det klart at regjeringen likevel innfører mva-fritak på elbiler opp til 500 000 kr. – Det er uforståelig at regjeringen går tilbake til den opprinnelige løsningen. Den nye løsningen skaper store utfordringer for selgere, kjøpere og myndighetene selv, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
I Hurdalsplattformen foreslo regjeringen å innføre merverdiavgift på
20 000 arbeidsgivere risikerer tvangsmulkt: Fristen for å få etablert en OTP i tråd med nye vilkår er 30. juni, og mange virksomheter har fortsatt ikke har fått på plass OTP etter nye regler.
Regnskap Norge synes regjeringens endringer i reglene om hjemmekontor isolert sett er fornuftige. Samtidig mener vi det ville være klokt å avvente forskningsresultatene som snart foreligger, for å få en helhetlig revidering av regelverket.
Regnskapsbransjen har 70 % av norsk næringsliv som sine kunder. Regnskap Norges nær 9 000 medlemmer sitter tett på næringslivet, særlig de små og mellomstore bedriftene (SMB). Det gjør at vi kjenner virksomhetenes utfordringer godt og hva som er viktig for dem.
Regnskap Norge jobber for næringslivets interesser og driver et omfattende kvalitets- og informasjonsarbeid, gir faglig støtte til medlemmene og følger bransjeutviklingen tett.
Støperigata 2
0250 Oslo
Norge