SV presser frem økt utbytte – og foreslår historisk høy marginalskatt

– Regnskap Norge er opptatt av hvordan statsbudsjettet påvirker hverdagen til landets 600 000 små og mellomstore bedrifter. Det er disse som sikrer verdiskaping, vekst og arbeidsplasser over hele landet. Regjeringens foreslåtte statsbudsjett var allerede utfordrende. SVs forslag til ytterligere skatteskjerpelser gjør det enda mer krevende for næringslivet, sier Rune Aale-Hansen adm.dir. i Regnskap Norge.

Økt formue- og utbytteskatt

– Etter at stortingsflertallet i fjor økte utbytte- og formuesskatten måtte flere ta ut økt utbytte alene for å betale den økte kostnaden. Å øke skattekostnadene for næringslivet igjen (gjennom formuesskatt- og utbytteskatt), svekker rammevilkårene for særlig små- og mellomstore bedrifter. Konkret betyr SVs forslag blant annet at marginalskatten på utbytteutdelinger blir 59,93 %. Dette er historisk høyt, sier Aale-Hansen: – Landets små og mellomstore bedrifter utgjør 99 % av norsk næringsliv. Når først regjeringen og nå SV påfører næringslivet ytterligere økte kostnader, svekker det fremtidige investeringer, vekst og verdiskaping. Regnskap Norge frykter at økte skattekostnader vil føre til konkurser og bortfall av arbeidsplasser. Dette er i kontrast til målet om full sysselsetting over hele landet.

– Den ekstra skattekostnaden SV i dag foreslår, innebærer at en eier av en virksomhet med en aksjeformue på 200 millioner kroner, får formuesskatten økt med ca. 1,3 mill. kroner sammenlignet med året før. Dersom eieren må ta ut utbytte av virksomheten for å betale formuesskatten vil også den foreslåtte økningen i utbytteskatten slå ut. Sammenlignet med 2022 må eieren da ta ut 3,2 mill. kroner mer i utbytte for å dekke både utbytte- og formuesskatten. Til sammenligning ville skatteøkningen basert på regjeringens statsbudsjett ha vært ca. 0,3 mill. kroner, forteller Rune Aale-Hansen adm.dir. i Regnskap Norge.

Et par regneeksempler på effektene av SVs forslag om økte skattekostnader for 2023 (i beregningene ses det bort fra evt. skjermingsfradrag ved utbytteutdelingen.):

Eksempel 1 – Aksjeformue kr 200 mill.

• Formuesskatt aksjer: kr 2 941 300
• Størrelse på utbytte i 2023 for å dekke formuesskatten (og utbytteskatten): ca. 5,65 mill. kr

Dette innebærer følgende økninger i utbyttet som må tas ut for å betjene denne skattekostnaden:

• Økning fra 2021: ca. 4,3 mill. kr
• Økning fra 2022: ca. 3,2 mill. kr
• Økning fra regjeringens statsbudsjett for 2023: ca. 2,9 mill. kr

Eksempel 2 – Aksjeformue kr 50 mill.

• Formuesskatt aksjer: kr 591 300
• Størrelse på utbytte i 2023 for å dekke formuesskatten (og utbytteskatten): ca. 1 136 200 kr

Dette innebærer følgende økninger i utbyttet som må tas ut for å betjene denne skattekostnaden:

• Økning fra 2021: ca. 813 000 kr
• Økning fra 2022: ca. 571 000 kr
• Økning fra regjeringens Statsbudsjett 2023: ca. 488 000 kr

Regjeringen og SV vil knekke 2700 milliardærer, men rammer 600 000 småbedrifter

– Både regjeringen og SV er tydelige på målet om å skattlegge milliardærer hardere. Beregninger fra Aftenposten tidligere i høst avdekker at dette utgjør snaut 2700 personer. Det er uheldig at økte skattekostnader også rammer 600 000 små og mellomstore bedrifter, påpeker Regnskap Norge-direktøren: – Når ikke formuesskatten og utbytteskatten tar hensyn til dette, vil kjernen i norsk næringsliv svekkes, og dermed sysselsettingen over store deler av landet. Vi har nylig fått fersk konkursstatistikk som viser økende tendens i konkurser. Dette bedres ikke av økte skattekostnader. Et godt skattesystem må også være bærekraftig. En bedre løsning er å se på økt bunnfradrag, høyere innslagspunkt og et eget milliardær-topptrinn.

FAKTA:

Skatteskjerpelser i SVs budsjettforslag:

• Formuesskattesatsen i trinn 1 (formue opp til 20 mill. kroner) øker fra 0,95 % til 1,1 % (ble foreslått økt til 1 % i Statsbudsjettet).
• Formuesskattesatsen for formue over 20 mill. kroner (trinn 2) foreslås økt fra 1 % til 1,3 %.
• Videre foreslås et nytt trinn 3 for formue over 100 mill. kroner, med en sats på 1,7 %.
  

Samtidig foreslås aksjerabatten ved formuesverdsettelsen av aksjer fjernet. Rabatten var i 2021 på 45 %. I 2022 ble den redusert til 25 %, før regjeringen i Statsbudsjettet 2023 foreslo ytterligere reduksjon til 20 %.

Utover dette foreslås det at verdi over 10 mill. på primærbolig får verdsettelsesrabatt 0.

Utbytte mv.

Oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. foreslås økt fra 1,6 (2022) til 2,18. Det vil gi en utbytteskatt på 48 %, mot 31,68 % i 2021 og 35,2 % i 2022. Det utgjør også en økning på over 10 prosentenheter fra regjeringens forslag om 37,84 % (faktor 1,72) i Statsbudsjettet 2023.

Marginalskatten på utbytteutdelinger (sum skatt selskap/eier) vil med SVs forslag bli 59,93 %. Forslaget er historisk høyt.

Økt skatt på lønnsinntekter:

Også skatten på lønnsinntekter i de tre øverste trinnene foreslås økt:

• Trinnskatt, trinn 3: Satsen økes fra 13,4 % (2022) til 16,2 %
• Trinnskatt, trinn 4: Satsen økes fra 16,4 % (2022) til 19,2 %
• Trinnskatt, trinn 5: Satsen økes fra 17,4 % (2022) til 27,0 %. Innslagspunkt reduseres fra 2,0 mill. kroner (2022) til 1,5 mill. kroner.

Økningen i trinnskatten vil innebære følgende økninger i marginalskatten på lønnsinntekter:

• Marginalskatt lønn ekskl. arbeidsgiveravgift øker fra 47,4 % (2022) til 56,9 %
• Marginalskatt lønn inkl. arbeidsgiveravgift øker fra 53,9 % (2022) til 62,23 %

Inntektsbeskatning av bolig

På toppen av dette foreslås det innført en inntektsbeskatning av boliger med markedsverdi over 10 mill. kroner. Etter forslaget skal boligens markedsverdi fratrukket et bunnfradrag på 10 mill. kroner, ganges med en sats på 1,71 prosent (risikofri rente siste 10 år). Dette gir en "inntekt" som etter forslaget skal beskattes.