Skjermingsfradraget bør fjernes!

Fjerning av skjermingsfradrag vil finansiere skattefritak på arbeidende kapital og sikre en mer treffsikker beskatning.

Skatteutvalget skal gjøre «en helhetlig gjennomgang av skattesystemet», samt «legge til grunn at forslagene samlet sett skal være om lag provenynøytrale». 

– Regnskap Norge er glad for å kunne bidra til Skatteutvalgets arbeid gjennom referansegruppen. Vi foreslår nå å fjerne skjermingsfradraget som et ledd i mer treffsikker beskatning av norske virksomhetseiere. Samtidig ser vi at dette kan veksles inn i skattefritak på arbeidende kapital, sier Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge.

Solberg-regjeringen nedsatte sommeren 2021 et skatteutvalg som skal se på «perspektiver for fremtidens skatte- og avgiftssystem». Utvalget er videreført av Støre-regjeringen, med et tilleggsmandat forankret i Hurdalsplattformen. Tilleggsmandatet sier blant annet at utvalget:

• bes vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle.
• bes utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger.
• skal legge til grunn at forslagene samlet sett skal være om lag provenynøytrale.

Skjev skattebyrde mellom private aksjeeiere og selskapsaksjonærer

– Regnskap Norge synes det er klokt at det nå blir gjort en grundig og helhetlig vurdering av skattesystemet. Det er lenge siden sist, og det er behov for å se systemet i sammenheng med den økonomiske utviklingen – ikke minst i lys av bærekraftsutfordringer, sier Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge: 

– Generelt stiller vi oss bak dagens fritaksmodell. Samtidig er det slik at systemet med fritaksmodellen og aksjonærmodellen gir store kontraster i skattleggingen av aksjeinntekter for selskapsaksjonærer og personlige aksjonærer. En tendens vi ser er at når myndighetene ser behov for skatteskjerpelser – da øker beskatningen på personlig aksjonærnivå. Samtidig har man ujevnheter i den reelle skattleggingen av aksjeeierne. Kombinasjonen av fritaksmodellen og skjermingsfradraget må her blant annet trekkes frem.

Skjermingsfradraget er ment å beskytte en avkastning fra ytterligere beskatning utover den skatten som betales på selskapsnivå.

– De reelle virkningene av skjermingsfradraget er oppsiktsvekkende når aksjeinvesteringen er stor nok. Personlige aksjonærer med høye inngangsverdier på aksjene kan gjennom skjermingsfradraget i realiteten årlig ta ut millionbeløp «skattefritt». På den andre siden er effekten av skjermingsfradraget ubetydelig for aksjonærer med lavere inngangsverdier, og dem er det mange av, sier Aale-Hansen: 

– Regnskap Norge foreslår derfor å fjerne skjermingsfradraget – ikke som et skatteskjerpende tiltak isolert, men som ledd i en helhetlig og mer treffsikker beskatning av norske virksomhetseiere. Vi ser for oss at fjerning av skjermingsfradraget under aksjonærmodellen kan finansiere fjerning av skatt på arbeidende kapital.

– Debatten om formuesskatt blir vi tilsynelatende aldri ferdig med i norsk skattepolitikk, men våre regnskapsførermedlemmer ser at beskatningen er uheldig og tyngende for mange norske virksomhetseiere. Det at formuesskatten bare ilegges norske eiere er ugreit, og vi bør også ta innover oss at norske virksomhetseiere som melder flytting til land som Sveits, gjerne oppgir nettopp den norske formuesskatten og størrelsen på denne som en vesentlig årsak til utflyttingen. Derfor mener Regnskap Norge formuesskatt på arbeidende kapital bør fjernes.