Måledata fra mer enn 15 000 svenske arbeidsplasser viser at det kan være uventet høye radonnivåer, uansett etasje eller spesifikt målepunkt. Funnene bekrefter betydningen av å måle i tilstrekkelig omfang og ikke si seg fornøyd med et lite antall målepunkter. En mangelfull måling kan på lang sikt bidra til unødig helserisiko.
En god befaring vil som regel gi de beste forutsetningene for vellykkede tiltak mot radon, ved at man identifiserer hvor den radioaktive radongassen kommer fra. Dette kan blant annet gjøres med ulike radonmålinger. Det kan være mange årsaker til økt radoninnhold, men først og fremst oppstår det på grunn av luftlekkasjer fra grunnen.
For å finne ut når radongass ble oppdaget for første gang, må vi gå tilbake til 1500-tallet da man begynte å studere årsakene til sykdommer blant gruvearbeidere i Sachsen og Böhmen. Lungesykdommer var vanlig blant disse gruvearbeiderne, og det er klart at radongass ofte var årsaken til dødsfallene.
En ny undersøkelse viser at det er små forskjeller i målte radonnivåer på ulike typer arbeidsplasser. Da verdens største radonlaboratorium Radonova gjennomførte målinger på cirka 10 000 arbeidsplasser i 2018–2020, viste det seg at forskjellene mellom kontor, industri, butikker og skoler er små. Unntaket gjelder arbeidsplasser under bakken.
Radongass utgjør mer enn halvparten av befolkningens totale eksponering for naturlig ioniserende stråling (UNSCEAR-rapport 2000). I dag vet vi også at forhøyede radonnivåer kan forekomme i alle typer bygninger, og at en viss mengde radongass finnes overalt. Dermed oppstår spørsmålet: Hvorfor er radongass farlig, og hvordan kan den påvirke menneskers helse?
Helseeffektene ved eksponering for radongass er godt dokumenterte og kan i verste fall være livstruende. Faktum er at radongass i dag er den nest vanligste årsaken til lungekreft etter røyking. Forekomsten av lungekreft hos mennesker som aldri har røykt, stiger, og er nå den sjuende vanligste årsaken til kreftrelatert død i verden.
Radon er en gass som er naturlig radioaktiv. Den har verken lukt eller farge. Radon utgjør en helserisiko og øker risikoen for lungekreft. Det finnes flere måter å måle radon på. Man kan måle radon ved hjelp av radonbokser med sporfilm, eller med et elektronisk måleapparat.
Det er viktig å ha kontroll på radonnivået i boligen. Forhøyede nivåer av radon, som vanligvis lekker inn fra grunnen til boligen, kan føre til lungekreft. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anslår at radon forårsaker ca. 300 dødsfall av lungekreft i Norge hvert år.
Radon er en såkalt edelgass som avgir ioniserende stråling, noe som betyr at den er radioaktiv. Det er enkelt å måle radoninnholdet på arbeidsplassen for å se om verdien er høyere enn grensen som antas å utgjøre en helsefare.
Vanligvis måles radon ved hjelp av såkalte sporfilmbokser. Dette er små bokser som man plasserer forskjellige steder i hjemmet eller på arbeidsplassen i en viss tid, for å finne radonverdiene i de aktuelle rommene. Dette gjøres best ved å plassere sporfilmer i rom man oppholder seg mye i, for eksempel et soverom eller en stue.
Med vårt moderne laboratorium i Uppsala er vi verdensledende innen måling av radon, med kunder i over 80 land. Vi er rundt 35 personer som jobber med produksjon, analyse, salg, støtte og forskning/utvikling. Vi jobber ut ifra et kundeorientert perspektiv, og målet er alltid å overgå forventningene dine til kvalitet, service og kundebehandling.
Radonova, tidligere Landauer Nordic AB og Gammadata Mätteknik AB, ble grunnlagt i 1986 i forbindelse med Tsjernobyl-ulykken, da en gruppe forskere ved Uppsala universitet fikk i oppdrag av den svenske regjeringen å måle det radioaktive nedfallet i og utenfor Sverige. Radonova har målt radon i større skala siden 1989 og er også medlem av Norsk Radonforening.
Radonova er et selskap i Lagercrantz Group.
Postboks 2
2712 Brandbu
Norge