Nyhet -
Streik i staten
Meklingsfristen i staten gikk ut ved midnatt natt til i dag fredag, uten at partene hadde oppnådd enighet. 21 Unio-medlemmer ble i dag tatt ut i streik, og på mandag venter en betydelig opptrapping.
Hovedsammenslutningene LO og YS ble på overtid i dag tidlig enige med staten om årets lønnsoppgjør, mens det rett før klokken 0800 ble klart at Akademikerne og Unio går ut i streik etter at meklingen med staten ikke førte frem.
Unio tok i dag ut 21 medlemmer i streik, og en betydelig opptrapping med nye 1594 på mandag. Akademikerne tok på sin side ut 1240 medlemmer i dag, og tar fra mandag av ut tilsammen 1930.
To hovedtariffavtaler
Det sentrale stridsspørsmålet i forhandlingene er antall hovedtariffavtaler i staten.
Siden 2016 har Akademikerne hatt en egen hovedtariffavtale i staten. I 2022 sluttet Unio seg til Akademikernes avtale etter at de gikk ut av samarbeidet med LO og YS. Staten har i likhet med LO og YS ytret et ønske om å samle alle foreningene under én avtale, mens Unio og Akademikerne har insistert på å opprettholde dagens modell.
Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomheten.
- Uakseptabelt
Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat, understreker på Unios nettsider at situasjonen er svært uheldig, og beklager at staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale.
– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, påpeker hun.
Lind poengterer at staten aldri var interessert i å imøtekomme Unios krav under meklingen hos Riksmekleren, og var opptatt av å tvinge statsansatte over på én tariffavtale for enhver pris.
– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, understreker hun.
Negativ utvikling
Unio og Akademikerne har klart flest medlemmer i staten, men regjeringen velger å overkjøre dette flertallet, påpeker forhandlingslederen.
– Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.
Før Unio ble en del av hovedtariffavtalen med Akademikerne var opplevelsen at man hadde en lønnspolitikk som over tid hadde gitt statsansatte med høyere utdanning en dårlig lønnsutvikling sammenliknet med høyt utdannede i privat sektor og statsansatte med kort utdanning. Med dagens tariffavtale har man evnet å snu denne negative utviklingen, hvilket åpenbart gjør det umulig for Unio og Akademikerne og akseptere den gamle modellen under tvang.
– Vi var godt i gang med arbeidet med å sikre statsansatte med høyere utdanning bedre lønnsutvikling. Avtalen har bare virket i to år. Det er uforsvarlig at staten går bort fra denne avtalen, uten å utrede konsekvensene først, poengterer Lind.
