Seks av ti i Norges 100 største bedrifter tror ikke Norge kommer til å nå klimamålet

90 av Norges hundre største bedrifter greier ikke å innfri Parisavtalen. Kun ti av dem gjør det. Det viser PwCs Klimaindeks som lanseres for tredje året på rad. Seks av ti tror ikke Norge kommer til å nå klimamålet om å slippe ut halvparten så mye klimagasser innen 2030.

• Stadig flere, 6 av 10, har en god klimastrategi (4 av 10 i 2021)
• Men kun 10 % kutter i tråd med Parisavtalen (4 % i 2021)
• 3 av 10 har med alle indirekte utslipp i sitt klimaregnskap

– Det er dramatisk at så mange i næringslivet har mistet troa på at vi kommer i mål. Det viser at det er et stort behov for åpenhet og konkrete tall for å sikre at vi faktisk når nasjonale mål, sier Leif Arne Jensen, administrerende direktør i PwC.

Økning i utslipp i nesten alle industrier
Statistikk fra SSB viser at Norges klimagassutslipp ble redusert med kun 0,3% fra 2020-2021. – Vi så en økning i utslipp i nærmest alle industrier. Årsaken til den marginale utslippsreduksjonen er trolig grunnet en midlertidig nedstenging av naturgassanlegget på Melkøya, sier bærekraftsrådgiver i PwC, Sophie Bruusgaard Jewett.

Nesten ingen bedrifter kutter i tråd med Parisavtalen

Bare ti av Norges hundre største bedrifter har utslippskutt som monner, viser PwCs Klimaindeks: Adevinta, DNV, Gjensidige, KLP, Lerøy Seafood Group, Mowi, Møller Mobility Group, Posten Norge, Storebrand og Vygruppen.

Seks av ti har ikke troa
I sin analyse av Norges potensial for utslippsreduksjon sier IEA at vi står overfor utfordrende og kostbart arbeid for å redusere utslipp, spesielt fra transport og industri, men også andre nøkkelsektorer. I PwCs spørreundersøkelse, som ble sendt til Norges 100 største selskaper og besvart av 62 selskaper, svarer 64% av respondentene at de ikke tror at Norge vil klare å nå sitt mål om utslippsreduksjon under Parisavtalen.

6 av 10 har en tydelig klimastrategi. Slik bør en god klimastrategi se ut.
I tråd med Parisavtalen skal Norge og verden bli et lavutslippssamfunn. Dette betyr at næringslivet må ha klare ambisjoner for grønn omstilling og kommunisere en tydelig strategi for å bygge tillit til deres ambisjoner for grønn omstilling. – Kjennetegn på en god klimastrategi er blant annet et robust klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslipp, tallfestede mål for utslippsreduksjon og en tydelig handlingsplan for reduksjon av utslipp. Åpenhet om hvilke resultater selskapet har oppnådd er nøkkelen til å bygge tillit og få fart på den grønne omstillingen, sier klimarådgiver Jewett.

Bedriftene har blitt bedre på klimastrategi
Årets Klimaindeks viser at det er flere selskaper som har en tydelig strategi for reduserte klimagassutslipp. I 2022 har 58 av de 100 største selskapene i Norge kommunisert en tydelig strategi for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp, opp fra 41 i 2021.

32 bedrifter rapporterer alle vesentlige utslipp

I 2022 er det kun 32 av de 100 største selskapene i Norge som har med alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutlipp. Det vil si at de fleste av selskapene kun rapporterer en begrenset andel av totale indirekte utslipp, f.eks. forretningsreiser og avfall, og at de vesentlige utslippene tilknyttet innkjøpte varer, godstransport, eller utslipp tilknyttet solgte produkter, ikke blir synlige i klimaregnskapet. – Norge hadde vært en klimaversting om vi hadde tatt med alle indirekte utslipp. Disse utslippene er ofte de dominerende i et selskaps påvirkning på klima. Selskaper som ikke tar med disse utslippene risikerer å få svekket tillit, sier Jensen i PwC.

Indirekte utslipp er ti ganger større enn de direkte
Blant de 32 selskapene som i 2022 rapporterer et klimaregnskap som inneholder alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutslipp, er indirekte Scope 3-utslippene i snitt over 10 ganger større enn summen av selskapenes direkte klimagassutslipp (Scope 1) og utslipp knyttet til selskapenes energiforbruk (Scope 2). Andelen er aller størst for bank og finans og bygg og anlegg, hvor Scope 3-utslipp utgjør >99% av de totale utslippene. Andelen er lavest for industriselskaper, som har forholdsvis større direkte utslipp, men også her utgjør Scope 3-utslipp >75% av de totale utslippene. – Scope 3 er såpass dominerende at for de fleste virksomheter så bør disse utslippene være i fokus i klimastrategien, sier Jewett.

• 74% inkluderer indirekte klimagassutslipp (scope 3) i sitt regnskap, opp fra 62% i fjor.
• 32% inkluderer alle vesentlige indirekte klimagassutslipp (scope 3) i sitt regnskap, opp fra 20% i fjor.

Fra 2024 vil selskaper bli nødt til å rapportere sine indirekte klimagassutslipp
Utkastet til EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD), som forventes å tre i kraft i 2024, viser et tydelig fokus på selskapers påvirkning både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. For første gang vil rapportering av Scope 3 bli lovpålagt, trolig som en del av regnskapsloven i Norge. I første omgang vil CSRD gjelde børsnoterte virksomheter og banker, forsikringsselskaper og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har omsetning over 40 mill. EUR eller balanse over 20 mill. EUR. Allerede året etter, fra regnskapsåret 2025, vil selskaper med over 250 ansatte også bli pålagt rapportering. – Mindre underleverandører, som ikke omfattes av disse kravene, bør også forberede seg på at klimaregnskap kan etterspørres av kunder der de inngår i verdikjeden. Åpenhet om, og en strategi for å redusere indirekte utslipp, vil dermed også lønne seg fra at juridisk perspektiv, i tillegg til omdømmemessig og finansielt, sier Jewett.

Dette er PwCs klimaindeks:

PwCs Klimaindeks er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Norges 100 største selskaper jobber med bærekraft. Informasjonen er hentet fra selskapenes egen rapportering og analysert og vurdert av PwCs team. Klimaindeksen vurderer selskapene på bakgrunn av:

• historiske data knyttet til selskapenes utslipp av CO2 og andre klimagasser
• mål om klimagassutslipp fremover i tid
• Hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i selskapenes mål og beregninger
• hvilke utslippskutt selskapene kan vise til de siste 3 årene