Kutter klimautslipp, men få måler om de faktisk gjør det

Nesten halvparten av nordnorske virksomheter sier de har et klimaregnskap, og dermed oversikt over egne klimautslipp. Men et fåtall har analysert hvordan overgangen til et lavutslippssamfunn vil kunne påvirke virksomheten.

Av 120 nordnorske virksomheter, sier 46 prosent at de har et klimaregnskap og dermed oversikt over virksomhetenes klimautslipp. Likevel måler flesteparten kun virksomhetens direkte utslipp, altså utslipp fra aktiviteter de selv har kontroll over, og ikke indirekte utslipp, som for eksempel utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Indirekte utslipp kan ofte utgjøre 85 til 99 prosent av selskapets totale klimapåvirkning.

God informasjon er sentralt
Det viser årets bærekraftsundersøkelse for Nord-Norge som er laget på bakgrunn av tilbakemeldinger fra et bredt spekter av bransjer. Undersøkelsen er laget av PwC og formålet med undersøkelsen, er å kartlegge status på bærekraftsarbeidet i næringslivet, samt mulighetene og utfordringene som følger med.

– God informasjon om selskapers klimapåvirkning er sentralt for å vurdere hvem som bidrar mot et nullutslippssamfunn. Skal selskapene kutte i egen utslipp, må de ha oversikt over utslippene. At under halvparten av selskapene svarer at de lager klimaregnskap, viser at vi fortsatt har en vei å gå, sier leder av consulting i PwC Tromsø, Ragnhild Dahle Heen.

Få måler klimarisiko
Undersøkelsen viser også at færre enn én av tre har har gjort analyser av hvordan klimaendringer, klimapolitikk og overgang til lavutslippssamfunn vil kunne påvirke virksomheten deres. Klimarisiko handler både om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer, som for eksempel flom og ekstremnedbør, vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto nullutslipp vil innebære for virksomheten.

– Disse konsekvensene kan være store for virksomheten, og for å tilpasse seg i tide er det vesentlig at de utfører klimarisikoanalyser. I tillegg til klimarisikoanalyser, bør bedriftene få på plass strategier for sitt bærekraftsarbeid, og sette interne mål for å kutte og monitorere utslipp i sine klimaregnskap, påpeker Heen.

Gledelig at flere rapporterer
Over halvparten av respondentene i Nord-Norge rapporterer eksplisitt på bærekraft. Dette er en økning opp fra 39 prosent til 60 prosent fra fjorårets undersøkelse, og godt over det nasjonale resultatet, hvor tallet er 51 prosent. Undersøkelsen viser at et flertall av bedriftene jobber strukturert med bærekraft, men under halvparten har gjennomført en vesentlighetsanalyse.

– Vesentlighetsanalyser brukes til å identifisere, prioritere og synliggjøre hvilke bærekraftstema som er viktigst for virksomheten. Vi anbefaler å ta utgangspunkt i dobbel vesentlighet. Det innebærer å vurdere og kommunisere hvordan ulike bærekraftstema påvirker virksomheten og vurdere hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljøet for øvrig, forklarer Heen.

Hva er Bærekraftsundersøkelsen Nord-Norge?
Undersøkelsen er besvart av 770 virksomheter nasjonalt fordelt på 17 næringsforeninger, hvorav 120 av virksomhetene tilhører Nord-Norge, og er et resultat av tilbakemeldinger fra et bredt spekter av bransjer. Formålet med rapporten er å bidra til økt kunnskap, gode diskusjoner og nye refleksjoner rundt omstilling til mer bærekraftig næringsliv i små og store regioner i Norge.