Ansvar kan ikke appes bort!

I innlegget i Avisa Oslo forsøker Ubersjåfør og leder for Norges Ridesharingforbund Pål Moen å frita Uber og Bolt for ansvar de faktisk har – nemlig sikkerheten til menneskene de setter i bil sammen med sine sjåfører.

Pål Moens innlegg er fullt av bastante påstander og emosjonell retorikk, men lite dokumentasjon. Det burde bekymre oss alle når en aktør så ukritisk forsøker å fraskrive plattformselskaper som Uber og Bolt sitt ansvar for passasjersikkerhet, samtidig som han skyver skylden over på en «Big Taxi»-fiende som han ikke engang definerer.

Pål Moen forsøker å skape et bilde av en heroisk, teknologidrevet utfordrer som kjemper mot en bakstreversk drosjeelite. Men i forsøket på å gjøre Uber og Bolt til uskyldige formidlere av moderne mobilitet, gjør han seg skyldig i noe langt mer alvorlig: total ansvarsfraskrivelse.

«Big Taxi» – hvem er det egentlig?

Moen forsøker å sette en merkelapp på drosjenæringen med begrepet «Big Taxi», som om det finnes en skjult maktelite som styrer myndigheter, markedet og mediene. Hvem er egentlig disse aktørene? Dette er en retorisk konstruksjon uten rot i virkeligheten, og det tjener kun ett formål: å avlede oppmerksomheten fra de reelle utfordringene i drosjenæringen.

For det er vanskelig å ta slike påstander på alvor. Taxisentraler, er mindre organisasjoner som ofte består av lokale aktører med strenge krav til drift og dokumentasjon. Når de fremstilles som en slags samordnet maktstruktur med mediekontroll og strategiske kampanjer, beveger Moen seg over i et landskap som minner mer om konspirasjonsteorier enn seriøs næringspolitikk. Det er ingen PR-maskin i sving her – det er virkelige utfordringer som er blitt synlige for alle gjennom grundig og uavhengig journalistikk.

Og la oss være tydelige: Når Avisa Oslo de siste månedene har omtalt overgrep, trakassering og uhyggelige situasjoner i deler av drosjemarkedet, så er det ikke taxisentralene som har vært problemet. Det er dokumentert at det i de fleste sakene har vært snakk om bestillinger gjort via plattformselskapene. Å forsøke å avfeie dette som en "skremselskampanje fra Big Taxi" er ikke bare misvisende – det er direkte uansvarlig.

App gir trygghet – men hvilken app?

Moen har rett i én ting: Det er som regel tryggere å bestille taxi via en app enn å vinke inn en tilfeldig bil fra gaten. Det gir forutsigbarhet på pris, sporbarhet og et digitalt avtrykk på turen. Men å bruke dette som et argument for at Bolt og Uber er tryggere enn resten av bransjen, blir både selektivt og feil. Når Avisa Oslo har avdekket overgrep og uønskede hendelser i taxier, er det nettopp plattformselskapene sine turer som er overrepresentert. Det viser at det ikke er teknologien alene som avgjør sikkerheten – men hvordan aktørene er i forkant, følger opp og tar ansvar når noe faktisk skjer. Og der har plattformselskapene vist svakheter. (Avisa Oslo, 30. januar 2024). Dette er ikke trygghet – det er strukturell blindhet.

Påstanden om at plattformselskapene er den tryggeste måten å reise på, er – beklager – rein synsing. Moen spør ikke hva som skjer med sikkerheten når en sjåfør avslutter turen og skrur av appen. Han spør heller ikke hva som skjer når en passasjer trenger oppfølging, og ingen kundeservice er tilgjengelig med lokalkunnskap eller reell beslutningsmyndighet. Han sier bare: det er tryggere.

«Unødvendige kostnader» – for hvem?

Moen hevder myndighetene pålegger drosjenæringen kostnader for å beskytte «gamle aktører». Virkeligheten er en annen: Reguleringene er der for å sikre passasjerens trygghet, økonomisk sporbarhet og rettferdig konkurranse. Når alle må følge de samme reglene, får vi en bransje der det faktisk er mulig å sammenligne pris, kvalitet og sikkerhet.

At Moen forsøker å avfeie myndighetspålagte krav som "unødvendige kostnader", er kanskje det tydeligste tegnet på at innlegget hans ikke handler om forbrukerens beste. Når alle spiller etter de samme reglene og jobber med de samme strukturene for passasjerenes og sjåførenes trygghet, skaper vi en drosjenæring som både er bærekraftig, trygg og tilgjengelig.

Facebook-analogien er farlig

Og når Moen trekker Facebook inn i debatten, og sammenligner ansvar i en taxisak med at "alle overgripere har Facebook-konto", forlater han all seriøs diskusjon. Det er ikke bare farlig – det er en fullstendig ansvarsfraskrivelse. Sist gang jeg sjekket, sørget ikke Facebook for at mennesker havner i en bil sammen – eller alene – med en sjåfør. Uber og Bolt gjør nettopp det, og tar betalt for det. Da følger det også et stort ansvar som ikke kan appes bort eller argumenteres med søkte sammenligner med sosiale medier. Det finnes det tross alt ingen krav til dokumentasjon om hvem du er for å lage seg en Facebook konto – noe som for en helt annen diskusjon også kan oppleves som et betydelig problem.

Et teknologifiendtlig taxisystem? Tvert imot.

Å kalle taxinæringen bakstreversk er både unyansert og feil. Blant annet så vant Taxifix nylig en internasjonal innovasjonspris for sin app – en løsning utviklet med fokus på, trygghet og forutsigbarhet for både passasjerer og deres nærmeste.

Teknologi i drosjenæringen handler dessuten om så mye mer om å se hvilke biler som er i nærheten eller få opp et bilde og rangering av sjåføren. Det handler om helheten: sporbarhet, også etter at appen er slått av, sikring av omsetning, trygghet i bestilling, klagemulighet og oppfølging i ettertid. Da blir det for tynt å bruke teknologi som et argument for en bedre næring – når de «gammeldagse» er vel så langt fremme som noen andre.

Vi trenger ikke mindre regulering – vi trenger mer ansvar

Men kanskje det mest alvorlige er at plattformselskapene fortsatt ikke viser noen vilje til å ta det ansvaret de har. Når ledende navn i bransjen – som Moen – fortsatt insisterer på å skyve fra seg både ansvar og konsekvenser, sier det mye om problemet drosjenæringen faktisk står overfor. Det er ikke teknologien som er utfordringen. Det er fraværet av ansvar og vilje til å delta i den samme samfunnskontrakten som resten av næringen er en del av. Når noe går galt, må noen kunne stilles til ansvar – og helst noen andre enn en chatbot.

Denne debatten burde ikke handle om «nytt mot gammelt». For de gamle er faktisk ikke «gammeldagse». Den burde handle om hvem som tar ansvar for kunden i den andre enden av appen. Å heie på billigst mulig tur uten å bry seg om sikkerhet eller hvem som sitter i førersetet, er kortsiktig – og direkte farlig.

Det er på tide å ansvarliggjøre plattformselskapene. Å påstå noe annet, slik Moen gjør, er ikke nyskapende. Det er bare naivt.