Riktige klimatall?

Det kan virke som en selvfølge at man i diskusjoner om klimagassutslipp og norsk matproduksjon har et tallgrunnlag som er oppdatert og basert på norske forhold. Det er dessverre ikke tilfellet.

Skrevet av: Eli Johanne Gjerlaug Enger (PhD), forsker i Norsvin

Bærekraft ble forsøkt implementert i arbeidet med nye nordiske kostholdsråd (NNR2023). Det skapte debatt, og endte med at bærekraft ble tatt ut, noe som i praksis betyr at nye råd ikke sier noe om hva som er mer eller mindre klimavennlig å spise.

Hvorfor ble bærekraft tatt ut?

En viktig årsak er at beskrivelsen av bærekraft var svært mangelfull og uten forankring i norsk landbruk. Hovedproblemet var at bare en snever side av bærekraft var inkludert, samt at de tallene som var brukt for miljøpåvirkning var internasjonale og skyhøye i forhold til hva som er tilfellet i norsk landbruk.

Det er positivt at kostholdsrådene dropper bærekraft. Ikke fordi bærekraft ikke er viktig, men fordi tallene for bærekraft, særlig klimagasser for ulike matvarer, var feil! Hadde kapitlene om bærekraft vært forankret i norsk landbruk kunne man blant annet fått belyst at norsk landbruk allerede har mange fordeler når det gjelder bærekraftig matproduksjon.

Utdaterte tall hos CICERO

Dette er imidlertid ikke det eneste stedet vi blir villedet i anledning ønsket om å gi oss et kosthold med lavere klimagass-utslipp. CICERO, Senter for klimaforskning, har laget en klimagassoversikt for matvarer. Denne er også basert på globale tall, og har i tillegg en del utdaterte kilder. Dette har forskere i CICERO selv erkjent, men de mangler finansiering til å vedlikeholde og oppdatere databasen. Gamle og utdaterte tall er dårlig og villedende informasjon for forbrukere som ønsker å gjøre klimavennlig valg, og det er dårlig informasjon for offentlige institusjoner som er pålagt å gjøre klimasmarte innkjøp.

Klimakalkulatorene gir representativt gjennomsnitt

Nyere klimagassberegninger viser at norske husdyr har langt lavere klimagassutslipp enn det som presenteres som globale tall, og svinekjøtt er antagelig det kjøttet som har lavest klimagassutslipp per kilo spiselig matvare her i Norge.

I klimakalkulatorene som er utviklet i Klimasmart Landbruk, finnes allerede tall som kan representere et gjennomsnittlig nivå for norskproduserte matvarer, når matvaretabeller for klimagasser skal presenteres i Norge. Disse er vitenskapelig forankret, og forskningen er av nyere dato.

Må bruke norske klimatall for norsk svinekjøtt

Når man skal beregne klimagassutslipp må man ta utgangspunkt i de reelle utslippene og inkludere produksjonssted. Når det gjelder svinekjøtt er 96-97 % av det som konsumeres i Norge norskprodusert. Da må man bruke tall for produksjon av norsk svinekjøtt, ikke internasjonale tall som beregnes som et gjennomsnitt fra store svineproduserende land, som Norge ikke en gang er en del av. Norskprodusert svinekjøtt har under halvparten av globale utslippstall.

Norske klimaforskere er enige i at norskprodusert svinekjøtt har ca. 3 kg CO₂ ekvivalenter per kilo matvare mens oppdrettslaks har ca. 5 kg (ekskl. gjødsla som går i sjøen), når maten ligger i butikkhylla i Norge. Dette står i sterk kontrast til CICERO-tabellen for matanskaffelser som oppgir 2,85 kg CO₂ ekvivalenter per kilo matvare for fisk (gjennomsnitt av villfisk og oppdrettsfisk) og 6,35 for svinekjøtt. Hvis man bytter ut svinekjøtt med fisk, hva er da effekten? Ved å erstatte svinekjøtt med oppdrettslaks vil faktisk utslippet av klimagasser doble seg. Det går jo feil vei for både norsk og globalt utslipp.

Bør inkludere utslipp per kalori og gram protein

Videre er det på høy tid at disse matvaretabellene også inkluderer utslipp per kalori og gram protein. Det er helt meningsløst å sammenligne klimagasser på for eksempel epler og kjøtt per kilo matvare, da innholdet av vann og næringsstoffer er veldig forskjellig.

Det er stor enighet i at kjøtt fra svin ikke har mer klimagasser enn grønnsaker og fisk, dersom man måler klimagasser per kalori eller gram protein. Det viser også denne klimadatabasen, selv om denne heller ikke er oppdatert i forhold til forskning fra norsk landbruk. Noen grønnsaker har lavere klimagassutslipp enn svinekjøtt, dette er gjerne de norske rotgrønnsakene, som forbrukeren gjerne dropper til fordel for tomat, agurk, salat og andre kalorifattige grønnsaker, som alle har høyere klimagassutslipp enn svinekjøtt, per kalorienhet.

Animalske matvarer har vært svært negativt omtalt i rapportene fra NNR2023, og tidligere fra EAT, med flere. Men saken er den at dersom man hadde sett på klimagass per proteinenhet, da ville man sett at mange av de animalske produktene ville kommet svært godt ut. Man spiser tross alt animalske matvarer fordi vi trenger proteiner, og i tillegg er animalske matvarer gjerne rike på en rekke næringsstoffer man ikke finner i matvarer fra planteriket.

Trengs innsats for bedre tallgrunnlag

At det er mulig å oppnå meget gode helseeffekter basert på kosthold med norske matvarer med grønnsaker, kjøtt og ost er vist i nyere forskning.

I etterpåklokskapens navn hadde det kanskje vært bedre om CICERO, og andre norske forskere som jobbet med bærekraftkapitlene i NNR2023, heller hadde lagt ned en innsats i å gi norske klimabeviste forbrukere og norske offentlige institusjoner et tallgrunnlag som var basert på mat som faktisk spises i Norge, der kalorier og proteiner var med.