En rekke kunstnerorganisasjoner la i dag frem "Alternativ Kunstnermelding" – en kommentarutgave til "Kunstnarkår", Meld. St. 22 (2022–2023). Meldingen ble overrakt Grunde Almeland, leder i Stortingets familie- og kulturkomité. Kunstnere krever ikke bedre rettigheter enn andre, men like rettigheter. Den alternative meldingen peker på mangler i kunnskapsgrunnlaget og behovet for konkrete tiltak.
Norske kunstnere tar saken i egne hender og lanserer "Alternativ Kunstnermelding" – en respons til "Kunstnarkår", Meld. St. 22 (2022–2023). Torsdag 18. januar kl. 08.30-09.30 presenteres den på Kunstnernes Hus i Oslo. Politikere, kulturaktører, kunstnere og media er invitert. Dette er en mulighet til å diskutere kunstnernes utfordringer, foreslå løsninger og sette kunstnerpolitikk på dagsordenen.
Norsk Komponistforening ser et umiddelbart behov for at det skapes nye lover, regler, forvaltningssignaler og ordninger som ivaretar rettighetene til kunstneres arbeid i møte med kunstig intelligens (KI). Det haster, sier styreleder Jørgen Karlstrøm, vi har derfor høye forventninger til det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og statsråd Karianne O. Tung.
Norsk Komponistforening er positiv til auken i Kulturbudsjettet og spesielt til at det kjem 44 nye heimlar for kunstnarstipend. Foreininga registrerer at institusjonane på musikk- og scenekunstfeltet får ei sterk vekst i sine midlar. Det er positivt, men NKF set føre at når ein gjev så mange ekstra millionar til institusjonane må ein større del av tilskotet gå til nyskaping på musikkfeltet.
Komponistforeningen ønsker Lubna Jaffery varmt velkommen som ny kultur- og likestillingsminister. Vi ser fram til å samarbeide med den nye kultur- og likestillingsministeren, sier styreleder Jørgen Karlstrøm. Jeg forventer at ministeren tar tak i utredningene som allerede er gjort, og kommer med konkrete tiltak som kan bety noe for kunsten i samfunnet og for de som skaper den; komponistene.
Nylig ble Kunstnerundersøkelsen, som Telemarksforskning har gjennomført blant norske kunstnere på oppdrag av Kulturrådet lansert. Kunstnerundersøkelsen bør ikke alene være grunnlag for politiske prioriteringer og tiltak. Til det inneholder den for mange metodiske svakheter og konklusjoner som er i uoverensstemmelse med realitetene på feltet, sier styreleder Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Mer enn noen gang trengs kunst og kultur for å binde mennesker og nasjoner sammen i et større fellesskap. Komponistene hadde håpet å få bidra til et kulturelt løft ut av en vanskelig og skremmende tid, sier nestleder Martin Hirsti-Kvam i Norsk Komponistforening. Dette er rett og slett ikke et budsjett for den skapende delen av kulturfeltet! Det er et budsjett som ikke tar i bruk kulturens kraft.
Medietilsynet mener Kulturdepartementet bør vurdere å tydeliggjøre kravene til bruk av norsk musikk.
Regjeringen kommer med en ordning som kompenserer for noe av bortfallet i vederlagsinntekter rettighetshaverne har hatt i 2020. – Dette betyr mye for våre medlemmer, sier styreleder i Norsk Komponistforening, Jørgen Karlstrøm. Rettighetshavere har stått i en vanskelig situasjon ettersom svært mange ikke har vært inkludert i noen av stimulerings- eller kompensasjonsordningene som er etablert.
Vi vil jobbe for at våre medlemmer får en del av de nye stipendhjemlene, og for at de skal bli varige, sier Komponistforeningens styreleder Jørgen Karlstrøm. Vi er også fornøyd med at regjeringen vil vektlegge likestillings- og mangfoldsarbeid i bred forstand. Forbedrede vilkår for komponister er avgjørende dersom regjeringen skal nå de ambisiøse målene de har satt gjennom budsjettet.
I dag besøker vi Familie- og kulturkomiteen på Stortinget for budsjetthøringene om kulturbudsjettet for 2020. Vi vil blant annet påpeke behovet for at politikerne tilrettelegger for mer bruk av norsk musikk.
I NRK P2 fikk du 20 000 minutter med vignetter og jingler i 2018, og 10 000 minutter med konserter. De liker kanskje jingler bedre enn konserter i NRK, skriver Komponistforeningens styreleder Jørgen Karlstrøm og nestleder Stine Sørlie i et debattinnlegg i Dagsavisen. –I NRK er musikken pauseinnslag fra småpludringen, den er bakgrunnsstøyen. Vi trenger en helt ny musikk- og programpolitikk i NRK
Nordisk Komponistråd møttes i Reykjavik i slutten av mars for å diskutere et bredt spekter av temaer: Fra pedagogiske tiltak for komponister, via utviklingen i vederlag for komponister på tv- og filmfeltet i Norden, og til det nylig vedtatte EU-opphavsrettsdirektivet.
Etter flere års jobb, og et langt antall versjoner og avstemminger i komiteer, utvalg og grupper, ble EUs nye opphavsrettsdirektiv vedtatt i en endelig avstemning i formiddag. Det nye opphavsrettsdirektivet fikk et stort flertall i EU-parlamentet med 348 stemmer for, 274 mot og 36 blanke stemmer. –Dette er en seier for alle som lager musikk, sier Jørgen Karlstrøm, styreleder i Komponistforeningen.
Tirsdag 19. februar ble Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, valgt til visepresident i ECSA – Europas største organisasjon for opphavere. Han ble samtidig valgt til styreleder for ECF Committee (komiteen for kunst- og samtidsmusikk).
Sent om kvelden den 13. februar kom EU-kommisjonen, parlamentet og rådet til enighet om de grunnleggende prinsippene for det nye opphavsrettsdirektivet. –Opphavsrettdirektivet adresserer verdigap-problematikken ved å legge et ansvar på brukersstyrte tjenester som Facebook og YouTube for betaling av innholdet som legges ut, sier Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening.
Stortinget har bedt regjeringen om en egen kunstnermelding. Meldingen vil gå gjennom kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også ha et særlig fokus på kunstens rolle i samfunnsutviklingen. Meldingen skal etter planen legges fram i løpet av 2019. Her er Komponistforeningens innspill.
Denne våren vedtok Stortinget ny åndsverklov, som trådte i kraft 1. juli. I den nye åndsverkloven har Stortinget økt antall rettighetshavere med rett til kompensasjon for privat kopiering betydelig, og samtidig innført rett til rimelig vederlag. Men da Kulturbudsjettet for 2019 ble lagt frem, var det uten nye midler til å kompensere med. I praksis betyr dette et kutt i den eksisterende ordningen.
Statsbudsjettet 2019 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen) er til behandling på Stortinget. Mandag 22. oktober var Norsk Komponistforening ved styreleder Jørgen Karlstrøm, nestleder Stine Sørlie og styremedlem Bente Leiknes Thorsen på høring. Den 3. desember er komiteens frist for avgivelse av innstilling, og foreløpig dato behandling i Stortinget er sat til 10. desember.
I forslaget til statsbudsjett for 2019 ligger 640 nye millioner til ulike kulturtiltak. Styreleder i Norsk Komponistforening, Jørgen Karlstrøm, etterlyser et større løft for det frie feltet — skaperne av kunstnerisk innhold .
Norsk Komponistforenings primære oppgave er å sikre komponisters rettigheter som kunstnere, og for økt bruk av norsk musikk. Vi arbeider for å styrke arenaer for inspirasjon, samarbeid og fagutvikling, og fra egen administrasjon og gjennom vårt Kunstnernettverk sørge for å være en sterk politisk stemme og høringsinstans for hele kulturlivet. Norsk Komponistforening er både pådriver, støttespiller, arrangør, medeier og sponsor for andre kunstneriske prosjekter og arenaer. Arbeidet med en jevnere kjønnsbalanse blant komponister er en av Norsk Komponistforenings prioriterte oppgaver. Som kulturbærere har vi et særlig ansvar, og Komponistforeningen er en engasjert aktør på vegne av likestillingssaken. Komponistforeningen støtter arbeidet med økt rekruttering av kvinner til komposisjon, og er medlem av Balansekunstprosjektet som på et overordnet organisatorisk plan arbeider for et mer likestilt musikkliv.
Norsk Komponistforening er medlem av den europeiske komponistorganisasjonen ECSA (European Composer and Songwriter Alliance).
Kongens gate 24
0153 Oslo
Norge