Er havvind løsningen for klimakrisen

Havvind er på grunn av færre arealkonflikter den foretrukne teknologien for produksjon av vindkraft i Norge. Med stabil vind i Nordsjøen og spisskompetanse i den norske leverandørindustrien har flytende havvind et enormt potensiale.

Både Norge og resten av verden trenger mer fornybar energi. Det er hevet over enhver tvil. For Norges del betyr det mer vind- og mer solkraft. Vannressursene har vi allerede i stor grad bygd ut.

Motstand mot vindturbiner på land

Tradisjonelt har den norske utbyggingen av vindkraft foregått på land. I de senere årene har motstand mot vindparkene steget massivt av hensyn til miljø, dyreliv og estetikk. Resultatet er at det fra 2022 ikke vil bli gitt like mange nye konsesjoner for vindparker på land.

Befolkningen vil ha havvind

Energiprodusentene ser derfor på andre løsninger og vindkraft til havs har nå overtatt interessen fra de landbaserte installasjonene. I dag er 76% av befolkningen positive til havvind viser en undersøkelse fra Norsk Medborgerpanel.

Mulighetene til havs er enorme

Potensialet for havvind er mange ganger verdens samlede forbruk av elektrisitet. Det internasjonale energibyrået anslo i 2019 at potensialet for bunnfast havvind er 36.000 Twh, som er langt over globalt strømforbruk. Med flytende havvind kan man regne potensialet til 11 ganger verdens totale strømforbruk i 2040. Det er selvfølgelig ikke noe scenario å utnytte hele potensialet, men når man har store valgmuligheter kan man velge de prosjektene som vil gi det minste fotavtrykket for andre interesser.

Enormt potensiale i Nordsjøen

Vind er en uforutsigbar produksjonsform. Det er ingen som kan styre når og hvor mye det blåser. Til havs er det imidlertid sjelden det ikke er vind og den er gjerne kraftigere enn nærme land. Vedvarende kraftig vind gjør at man kan bruke større rotorer på turbinene og får høyere produksjon av elektrisitet. Nordsjøen er et forblåst sted og har potensialet til å bli en av Europas viktigste energikilder. Innen 2050 forventer man at havvind forsyner EU med 1/3 av strømforbruket.

Kostbar produksjon

Med dagens teknologi er flytende havvind kostbar å produsere og utbyggingene er avhengig av subsidier for å bli lønnsomme. Enova har blant annet støttet Hywind Tampen med 2,3 milliarder kroner, som er den største støtten organisasjonen har utdelt noensinne. Følger imidlertid havvind samme utvikling som annen innovativ energiproduksjon vil prisene falle til et nivå som gjør utbygging lønnsomt. Equinor, som er ledende på flytende havvind, forventer at prisen er konkurransedyktig uten subsidier i 2030.

Flytende havvind – et norsk eventyr?

Den norske suksessen med olje og gass har ikke bare vært forankret i salg av råvarene. En viktig faktor har også framveksten av avansert leverandørindustri. Kompetansen som ligger bak disse suksessfulle organisasjonene kan vi nå bruke til å skape et nytt eventyr basert på vind. Det er ikke utenkelig at eksporten av tekniske løsninger kan gi norsk leverandørindustri et liv lenge etter at olje og gass er en saga blott. Foreløpig har kappløpet om flytende havvind bare begynt og Norge er så vidt et hestehode foran. Det vil ikke vare, men forskning, blant annet hos Sintef, kan bidra til at vi beholder vår sterke posisjon.

24. mars vil NEK arrangere et webinar som tar for seg ulike sider av havvind.