Pressemelding -
Bjørn Tore Godal roper "Nei til Norge i Syria"
I dag ble evalueringen av Norges innsats i Afghanistan levert av Godal-utvalget. Den vurderer tre hovedmål det norske bidraget skulle oppnå. Den første og mest vellykkede målsetningen var å hjelpe våre allierte og således fremstå som en viktig medspiller overfor USA og Nato. Mål nummer to, å bekjempe internasjonal terrorisme ble kun delvis nådd. Den tredje målsetningen var utvikling av det afghanske samfunnet gjennom statsbygging. Til tross for stor innsats og ressursbruk anses ikke dette målet som nådd.
Rapporten er ved første øyekast nedslående lesning. Den slår fast at Norge manglet en strategi og utvalgets leder, Bjørn Tore Godal, er overrasket over hvor lite kritikk som har blitt fremmet av den vestlige intervensjonen i norske miljøer. Utvalget etterlyser følgelig en åpnere debatt rundt norsk militær deltakelse i internasjonale operasjoner. Ut fra hovedlinjene i rapporten er det sannsynlig at utvalget ville stilt seg svært skeptiske til et norsk Syria-engasjement.
- Hadde denne rapporten ligget på bordet før avgjørelsen ble tatt om å sende norske soldater til Syria hadde det vært vanskeligere å banke det gjennom, sier Hedda Langemyr i Norges Fredsråd. Det har som vanlig vært en grunnleggende mangel på forankring av det norske oppdraget, og som utvalgsleder Godal påpekte, for lite kritisk debatt om det norske militære bidraget.
- Hastverket med å fatte Syria-vedtaket er nok ikke tilfeldig, sier Langemyr, men noe regjeringen ønsket å få unnagjort før Afghanistan-utvalget leverte sin kritiske vurdering. Lukkede orienteringer i Stortingets utvidete utenriks- og forsvarskomité er svært problematisk og bidrar til nettopp dette, fortsetter Langemyr.
- Denne etterlengta evalueringen bekrefter mye av det interesseorganisasjoner og sivilsamfunn har påpekt i lang tid; at operasjonen ikke har gitt de resultatene norske myndigheter sa de forventet. Evalueringen bør derfor invitere til mye åpnere beslutningsprosedyrer vedrørende krigsdeltakelse og tjene som et strengt korrektiv til kriterier for, gjennomføring av, samt rapportering av våre styrkebidrag, sier Langemyr.
- Det bør bli vanskeligere å gå til krig etter dette, avslutter Langemyr.
Emner
- Politikk
Kategorier
- afghanistan
- krigmotterror
- intervensjon
Syv norske fredsorganisasjoner opprettet 25. oktober 1945 Norges Fredsråd som et samarbeidsorgan. NFR var en viktig arena for det norske fredsarbeidet gjennom etterkrigstiden, og videre under den kalde krigen.
I dag er Norges Fredsråd møteplassen for fred . Møteplassen der meningsfeller og motstandere kan møtes til debatt og gjensidig opplysning. En møteplass som blir lagt merke til og lyttet til. En arena som følger utviklingen i fredsrelaterte saker og arbeidsmetoder.
Som samarbeidsorgan jobber Norges Fredsråd for kompetanseheving og bedre utnyttelse av kunnskapen i norske fredsmiljøer. Organisasjonen er opptatt av sterkere samarbeid mellom aktuelle partnere og medlemsorganisasjonene, og vil bidra til økt synliggjøring av fredspolitiske standpunkt i den offentlige debatten. Overordnet skal NFR arbeide for bedre rammebetingelser for norsk fredsarbeid.