​Statsbudsjett: Landbruket ber om styrka klimasatsing

Det er stort behov for nye klimavirkemidler i landbruket som stimulerer til utvikling av ny teknologi og investeringer i klimaløsninger på gården. Regjeringa følger ikke opp behovet i statsbudsjettet.

– Landbruket er i gang med jobben for en mer klimavennlig matproduksjon. Mange av tiltakene vil kreve betydelige økonomiske løft for bonden, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Landbrukets Klimaplan omfatter ulike tiltak for å redusere utslipp og øke karbonbindingen i jorda. Da er det nødvendig med virkemidler og ordninger som kan utløse investeringsvilje både hos utviklere av ny teknologi og hos bonden.

– Stortinget og næringa har gjentatte ganger bedt om en klimafondsordning med skatteincentiv. Det er et målretta tiltak for å gjennomføre klimainvesteringer på gården. Jeg er oppgitt over at regjeringa ikke har sørga for å få ordningen på plass, nå håper jeg Stortinget griper muligheten og får det gjennomført, sier Bartnes.

Les også: Statsbudsjettet: Investeringsvirkemidler til landbruket vil gi økt næringsaktivitet

ENOVA er regjeringas viktigste klimaverktøy, og styrer mange støtteordninger for klimatiltak i sektorer som industri og transport. I forslag til statsbudsjett varsler regjeringa om rekordbevilgning til ENOVA og vil totalt sette av 3,3 mrd kr til foretaket. Bondelaget mener det er på høy tid at gode klimatiltak i jordbrukssektoren får ta del i ENOVAs milliarder.

–Et annet målretta virkemiddel for å utvikle ny landbruksteknologi, og få den ut på markedet slik at bonden kan bruke den, er å gi ENOVA ansvar for ei landbrukssatsing i form av et jordbruksprogram. Den bestillingen kan regjeringa gi i den nye fireårige avtalen med ENOVA som skal tre i kraft allerede fra 2021, påpeker Lars Petter Bartnes.

Store muligheter i landbruksteknologi

Norge eksporterer i dag grønn landbruksteknologi for flere milliarder kroner. Ny teknologi er avgjørende for å nå klimamålene. Landbruks- og matdepartementet omtaler at samla bevilgning til forskning og innovasjon innenfor mat og landbruk er på 1 mrd kr for 2021, det er en liten nedgang sammenliknet med fjoråret. Departementet uttrykker at de vil satse på landbruksteknologi.

Norges Bondelag mener imidlertid at dagens innsats ikke er tilstrekkelig, og at det både må en sterkere og en mer spisset innsats til for å få fart på utviklinga av grønn, norsk landbruksteknologi.

– Ved å etablere en egen satsing på landbruksteknologi kan regjeringa få mye igjen i form av økt verdiskaping og arbeidsplasser i industri og landbruk, understreker Lars Petter Bartnes. – Dette er en satsing på framtidas vekst, og skal det bli en realitet må det satses nå.

Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke har sammen med forskning og industriaktører hvor de blant annet foreslår:

• Etablere forskningsprogrammet «Grønn landbruksteknologi» i regi av Forskningsrådet
• y innovasjonslab for landbruksteknologi i regi av SIVA og Innovasjon Norge
• ordbruksprogram i ENOVA
• Et nytt eksportprogram for landbruksteknologi i regi av Innovasjon Norge
• Tilrettelegge for naturbruksskoler som testarena for ny teknologi
• Klimafondsordning med skatteincentiv