Rom for å ta ut flere ulv

- Det er positivt at rovviltnemndene har blitt enige om å ta ut tre ulveflokker der den ene er innenfor ulvesona. Det er å følge opp Stortingets vilje. Likevel mener vi at antallet kunne vært høyere, sier Einar Frogner, rovdyransvarlig og styremedlem i Norges Bondelag.

Under fellesmøtet for rovviltnemndene i Hedmark og Oslo, Akershus og Østfold på mandag vedtok nemndene å ta ut Slettåsflokken i Trysil, i tillegg til Julussa- og Osdalsflokken. Med dette har nemndene vedtatt å ta ut 3 flokker av totalt 7,5 ulveflokker. Det er satt en kvote på inntil 8 ulver i hver av de tre revirene. I tillegg er det vedtatt en kvote på inntil 12 ulver utenfor ulvesona.Til sammen gir dette en lisenskvote på inntil 36 ulv i Hedmark og Akershus.

Ulvestammen vokst med 19 prosent

Norges Bondelag er fornøyd med at innstillingen åpnet for å ta ut Slettåsflokken i tillegg til Osdalsreviret og Julussareviret.

- For å få en ulvestamme som er i tråd med det vedtatte ulveforliket, mener vi det er rom for å ta ut flere ulv. Dette er helt nødvendig for å få kontroll med den norske ulvestammen som i følge Rovdata har vokst med 19 prosent det siste året, sier Frogner.

Forklaring på den store veksten er den avlyste ulvejakten som ble stoppet av klima-og miljøminister Vidar Helgesen før jul i fjor. Slettåsflokken er i et grenserevir og har forvoldt mye lidelse for dyr og påført mennesker store belastninger.

- Rovviltnemdenes vedtak er en direkte oppfølging av Stortingets ulvepolitikk. Dette er et forsiktig uttak og vi forventer at uttaket blir gjennomført, sier Frogner.

Stortingets ønske

I Stortingets innstilling fra energi- og miljøkomiteen i vår gikk et flertall av medlemmene med Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti inn for at distriktspolitiske hensyn må ansees som en vesentlig offentlig interesse etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c.

Dersom ulvebestanden virker negativt på den distriktspolitiske målsettingen om spredt bosetning i Norge, kan det gi hjemmel for uttak.

-Ulveforliket er tydelige på at det skal være beiteprioriterte områder utenfor ulvesonen. For å få til det må man ha kontroll på en stadig voksende ulvestamme både inn og utenfor ulvesonene, og mulighet for uttak av ulv, sier Einar Frogner.

Dersom miljøorganisasjonene klager på rovviltnemndenes vedtak, er det regjeringen ved Klima- og miljødepartementet som treffer den endelige beslutningen om lisensfelling. Beslutningen fattes blant annet på bakgrunn av internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven samt Stortingets vedtatte bestandsmål om fire til seks ulvekull årlig.

Lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen gjelder fra 1. januar til og med 15. februar 2018. Fellingsperioden av ulv utenfor sonen er fra 1. oktober i år til 31. mars 2018. Ulvesonen er området i Norge som Stortinget har bestemt at ulven skal leve i.

Kontakt:

Einar Frogner tlf 976 96 163