Landbrukets klimaplan vedtatt i dag

-Dette er en viktig milepæl for norske bønder, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. En hel næring står samlet om planen som viser hvordan landbruket skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021–2030.

-Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laga for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har, sier Bartnes.

Landbrukets klimaplan ble vedtatt i et representantskapsmøte i Norges Bondelag. Det er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019. Planen vil bli fulgt opp årlig av næringen.

-Vi står i den største krisen landet har vært i siden etterkrigsårene. Koronapandemien viser samfunnets sårbarhet, og hvor viktig matproduksjon og matsikkerhet er. Vi skal nå målet om klimagassreduksjon, og samtidig utvikle og forbedre et jordbruk over hele landet. Skal vi lykkes med klimajobben vår, må vi klare begge deler. Bare slik sikrer vi framtidas jordbruk, sier Bartnes.

En annen retning

I løpet av 10 år og 10 sesonger skal næringa både kutte jordbrukets samla klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Den peker på åtte satsningsområder med klimakalkulator og klimarådgiving, fôring og avl, fossilfri maskinpark og oppvarming, bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg, bruk av jorda som karbonfanger og ny teknologi.

-For å få ned utslippene må vi tenke bredde i tiltakene. Det er ingen enkel måte å endre utslipp fra naturen på. Jordbruk er en biologisk prosess og denne planen tar høyde for at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder, sier Bartnes og understreker behovet for at alle klimatiltak fanges opp i det offisielle klimaregnskapet.

Styrke landbruket, ikke redusere

Landbrukets klimaplan viser at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.

-Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030. Dagens koronasituasjon er en kraftig vekker om at redusert matproduksjon i realiteten er en kur for å svekke norsk matberedskap. Det vil gå hardt ut over et landbruk i hele landet, sier Bartnes.