Bondelaget krever at Stortinget tar løsdriftsansvar

Investeringstakten i nye fjøs må fordobles fram mot 2024 for å nå Stortingets mål. Den jobben klarer ikke bonden alene.

I 2004 vedtok Stortinget at norsk melke- og storfeproduksjon skal foregå i løsdrift innen 2024. Rundt om i landet sier mange bønder nå at de ikke vil klare omleggingen fra båsfjøs til løsdrift innen fristen slik økonomien i næringa er i dag. Etter en bred høring i organisasjonen diskuterte styret i Norges Bondelag i dag veien videre.

- Vi er opptatt av å styrke dyrevelferden og bondens arbeidsmiljø og mener at framtidens melke- og storfeproduksjon skal skje i løsdrift. Samtidig må vi konstatere at 70 prosent av melkeprodusentene fortsatt har båsfjøs. Skal vi nå målet om en fullstendig omlegging til løsdrift innen 2024 må investeringstakten i nye fjøs mer enn fordobles sammenlignet med i dag. Det klarer vi ikke uten at Stortinget tar sin del av ansvaret - og det må skje raskt, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Spesielt krevende er omleggingen for bønder med mindre og mellomstore bruk. Med dagens regelverk vil båsfjøsene deres være ulovlige etter 2024. Derfor retter Bondelaget nå krav til Stortinget om at støtten til bygging av nye fjøs må økes betydelig.

- Vi ønsker å arbeide videre mot målet 2024, men økonomien i melkeproduksjonen er ikke god nok til at bonden kan finansiere dette alene. Dagens investeringsstøtte er heller ikke i nærheten av å møte behovet. Vi krever derfor at Stortinget bevilger en flerårig investeringspakke øremerket for ombygging til løsdrift. Disse midlene må innrettes mot mindre og mellomstore fjøs, sier Bartnes.

- 2024 nærmer seg og nå må Stortinget og regjeringen vise vilje til å ta sin del av ansvaret i løpet av kort tid. Skjer ikke det kan vi ikke annet enn å kreve at fristen fjernes, slik at løsdriftskravet bare omfatter nybygg og ombygninger.

Dagens lønnsomhetskrav til investeringer i landbruket gjør det vanskelig å få støtte til bygging av løsdriftsfjøs med færre enn 30 kyr. De gjenværende båsfjøsene har 18 kyr i gjennomsnitt. For Bondelaget er det viktig å sikre også disse bøndene muligheter til framtidig drift.

- Mindre og mellomstore bruk produserer i dag halvparten av melka vår. Vi kan ikke ha krav til at du må nesten doble dyretallet for å kunne delta i framtidens norske landbruk. Det er avgjørende for bærekraften og klimatilpasningen av norsk landbruk at brukene ikke har mange flere dyr enn hva jorda deres tillater. Alternativet til bruk av norsk jord er sentralisering av produksjonen, økt fòrimport og svekket selvforsyningsevne. Det ønsker vi ikke, avslutter Bartnes.

Fakta:

- I henhold til St.meld.nr. 12( 2002/2003) skal alt storfe holdes i løsdrift innen 2024. Begrunnelsen er et ønske om å gi dyrene mulighet til fri bevegelse. I 2008 ble eiere av båsfjøs gitt utsatt frist for omlegging til 2034.
- I dag det 2500 løsdriftsfjøs i norsk melkeproduksjon, mens det er 6150 båsfjøs.
- Båsfjøsen står i dag for 52 prosent av melkevolumet.
- Årlig bygges rundt 150 løsdriftsfjøs i Norge.
- Rogaland, Oppland og Sogn og Fjordane er fylkene som har lavest andel løsdrift i melkeproduksjonen. Andelen er størst i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Kontaktpersoner: Leder Lars Petter Bartnes tlf 900 84 576
Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen tlf 975 99 866