Balansert og jordnært bondekrav

Nå har politikerne mulighet til å vise vilje til å oppfylle sine egne ambisjoner om økt matproduksjon. Jordbrukets krav er i år på 1,97 milliarder kroner.

- Det er et balansert og jordnært krav. Det er dette som skal til for å snu trenden og få til en økt matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, i forbindelse med overrekkelsen av
kravet fra jordbruket til staten.

Høyere inntekt gir mer mat

I dag tjener en gjennomsnittlig melkebonde 311 800 kroner per årsverk. For norske lønnstakere er gjennomsnittslønna 488 000 kroner. 

- Om ikke bonden kan øke sine inntekter fra landbruket, vil enda færre gårder bli overdratt til neste generasjon. Gras– og beiteareal gror igjen og kornareal går ut av drift. Konsekvensen blir mindre
norsk mat i butikken, sier Nils T. Bjørke.

Prisøkning som følge av kostnadsvekst

I jordbruksavtalen avtales i tillegg til direkte støtte til bonden, også en makspris for norske landbruksvarer. I årets krav ligger det en prisøkning på 23 øre per liter melk og at sauebonden skal kunne få 3, 50 kr mer per kilo lammekjøtt. I kravet foreslås det også et storfeslakttilskudd
og en økt kornpris på 24 øre per kg som skal stimulere til økt produksjon.

Store investeringer i olje- og boligsektoren driver kostnadene opp for landbasert næring i Norge. Kostnadsveksten for norsk matproduksjon har vært dobbelt så stor som prisveksten siden 2000. Siden
tre av fire inntektskroner for bonden kommer fra markedet må vi også justere opp prisene på produktene. Uten tollvernet ville ikke dette vært mulig, sier Bjørke.

Flere munner å mette

De folkevalgte vedtok i fjor i  Landbruks- og matmeldingen at matproduksjonen skulle øke i takt med befolkningsveksten.

- Men tendensen er at det går i motsatt retning. Det blir produsert like mye mat nå som da den
rødgrønne regjeringen tok over roret i 2005. I omtrent samme periode er det blitt 400.000 flere munner å mette i Norge, sier Bjørke.  

Lavere matvaresikkerhet

Ifølge FN må den globale matproduksjonen dobles innen 2050 om det skal være nok mat til alle, også Norge har, på linje med alle andre land, en plikt og ansvar å sikre egen befolkning mat.

- Vi ønsker å forvalte de norske grønne fornybare ressursene gjennom å utnytte arealene i Norge. Tørke og flom som følge av klimaendringer, og befolkningsøkning globalt gjør at dette jordbruksoppgjøret ikke kun dreier seg om inntekt til norske bønder, men det er rett og slett et
verdivalg om vi fortsatt skal produsere norsk mat og ikke måtte beslaglegge mer areal i andre deler i verden, mener Nils T. Bjørke.

Ta kontakt med:

Leder Nils T. Bjørke på mobil 901 50 624

1.nestleder Berit Hundaala på mobil 481 23 789

2. nestleder: Brita Skallerud på mobil 924 57 780

Dette betyr kravet for deg:   
Fortsatt tilgang på norsk mat. 9 av 10 nordmenn ønsker å opprettholde landbruket av samme omfang som i dag.

Økte utgifter til mat pr. år for en nordmann med et gjennomsnittlig forbruk som følge av økt pris til bonde: Melk 22 kr. Sau- og lammekjøtt 19 kr. Poteter 15 kr. Matkorn 18 kr. I tillegg vil prisene på norske grønnsaker og frukt øke med 2,5 prosent.

Budsjettstøtte: Norge er et land med høye kostnader, og budsjettstøtten sørger for å holde prisen mot forbruker nede. Samtidig sørger dagens støtte for at prisen er noenlunde den samme over hele
landet. Alle land gir en form for støtte til landbruket. I Norge er budsjettstøtten til jordbruket1,3 % av BNP , i EU er andelen 1,5 %.

Vi har krevd at budsjettstøtten skal øke med 1,1 mrd. Det vil utgjøre en promille på statsbudsjettet. Sammen med prisøkninger vil det innebære et inntektsløft for norske bønder på 46 800 kr i snitt
per år.

Store og små gårdsbruk i hele landet gir levende bygder og danner grunnlaget for et aktivt reiseliv.  Når bonden vedlikeholder mark, skog og kratt hindrer hun at landet gror igjen.

Sammen med foredlingsindustrien sysselsetter landbruket i dag over 90.000 nordmenn. En svekket norsk matproduksjon vil føre til at mange mister jobbene sine.

Verdikjeden for landbruksbasert mat er en av de få næringene hvor en komplett verdikjede er i Norge. Slik har vi mulighet til å påvirke og føre tilsyn med alle ledd i verdikjeden – dyrkning, dyrehold og
bearbeiding til ferdigprodukt.

Dette betyr kravet for bondens inntekt pr. årsverk:

Kornbonde: 121.300 kr. - 198.200 kr.

Frukt- og bærbonde: 289.000 kr. - 308.100 kr.

Sauebonde: 238.700 kr. - 282.700 kr.

Melkebonde: 311.800 kr. - 359.500 kr.

Fjørfebonde: 356.800 kr. - 367.800 kr. 

Jordbrukets krav i sin helhet er vedlagt denne pressemeldingen.