Alvorlig situasjon for norsk melkeproduksjon

Ny WTO-avtale om eksportstøtte vil gjøre 8 prosent av norsk melkeproduksjon overflødig.

WTO, Verdens Handelsorganisajson ble lørdag kveld enige om en avtale som betyr at norsk eksportstøtte til skal fases ut innen 2020. Dette vedtaket vil ramme norsk melkeproduksjon hardt. 8 prosent av norsk melkeproduksjon går til Jarlsbergost som produseres for eksport. Det tilsvarer all melk som i dag blir produsert i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus,

Årlig tap på 370 millioner

- Dette vedtaket vil gi et årlig inntektstap på 370 millioner kroner for norske melkebønder. Det er en alvorlig situasjon, og vi krever at konsekvensene av utfasinga blir utredet. Regjeringa må kompensere for tapet melkebøndene får over statsbudsjettet, og styrke konkurransekraften til norske melkeprodukter i markedet, sier 1. nestleder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen som har fulgt WTO-forhandlingene i Nairobi den siste uka.

Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget har gått inn for å fase ut eksportstøtten til Jarlsberg innen 2019. WTO-avtalen gir meieriprodukter, foredla produkter og svinekjøtt lenger tid på seg til nedtrapping enn andre produkter fra i-land.

- Det er nå viktig at norsk landbruk får et ekstra års nedtrappingstid, slik WTO-avtalen gir rom for, mener Kristin Ianssen.

Må være tilbakeholdne overfor EU

- Det er også viktig at regjeringa bruker muligheten til å sikre norsk melkeproduksjon ved å være helt tilbakeholden med å gi konsesjoner til EU under de pågående forhandlingen om handel med landbruksvarer, de såkalte Artikkel 19-forhandelingene, understreker Ianssen.

På landbruksområdet var det særlig balansen mellom ulike typer eksportstøtte og vilkårene for u-landene som sto i fokus da ministrene fra 164 medlemsland i WTO forhandla fram en ny avtale. Resultatet av avtalen er at mens rein eksportstøtte blir fjerna, kan land som USA fortsette med å bruke eksportkreditter.

- Dårlig balanse

Kristin Ianssen mener det i den nye avtalen er dårlig balanse mellom de ulike formene for eksportstøtte

- Den norske eksportstøtten som ikke har effekt på u-landsmarkedene blir fasa ut, mens andre former for eksportstøtte som har innvirkning på disse markedene ikke gjennomgår de store endringene sier Ianssen.

- Norge har heller ikke fått noe igjen på andre viktige landbruksområder som importvern og internstøtte, og det burde vi fått når vi gir opp eksportstøtten, avslutter 1. nestleder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen.

Kontakt: Kommunikasjonssejef Lise Boeck Jakobsen tlf 975 99 866