Over 1 av 4 kjenner ikke til at privatpersoner har en plikt til å avverge vold og overgrep

Det viser en undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Undersøkelsen understreker behovet for å øke kunnskapen om avvergingsplikten i befolkningen, for å sikre bedre beskyttelse mot vold og overgrep.

Les hele undersøkelsen her

Alle har en plikt til å beskytte mot vold og overgrep

– Norge har en menneskerettslig plikt til å ha et helhetlig system for å forhindre vold, overgrep og omsorgssvikt. Blant annet krever Istanbulkonvensjonen at det gjennomføres tiltak for å oppmuntre alle som er vitne til eller har mistanke om voldshandlinger til å melde fra om dette, sier NIMs konstituerte direktør Gro Nystuen.

I Norge er dette kravet blant annet gjennomført gjennom avvergingsplikten som finnes i straffeloven. Denne innebærer at alle har en plikt til å handle for å avverge alvorlige lovbrudd, slik som alvorlig vold. Avvergehandlingen kan for eksempel være å melde fra til politiet.

– Plikten gjelder for alle, enten de er privatpersoner eller ansatte i tjenestene, og går foran taushetsplikten, fortsetter Nystuen.

Flere rapporter har de senere årene dokumentert at det hersker usikkerhet om innholdet i denne plikten, det viser også denne undersøkelsen.

Hovedfunn

Undersøkelsen viser at et stort flertall i befolkningen mener at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis de har mistanke om dette. Samtidig er det en betydelig andel av de spurte, over en av fire, som ikke kjenner til at privatpersoner også har en lovfestet plikt til å melde ifra eller gripe inn i slike situasjoner. Befolkningen kjenner i høyere grad til at noen yrkesgrupper har en slik plikt enn andre.

Undersøkelsen viser blant annet at:

• 72 % tror at privatpersoner har en lovfestet plikt til å prøve å forhindre alvorlig vold og overgrep hvis man har mistanke om dette.
• 88 % er helt eller nokså enig i at alle har et ansvar for å prøve å forhindre alvorlig vold eller overgrep hvis man har mistanke om dette, for eksempel ved å melde ifra til politiet eller gripe inn i en situasjon.
• 7 % kjenner til at noen i sin omgangskrets eller nærmiljø har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep i løpet av de siste fem årene. 2 % mistenker at noen har vært utsatt.

NIM anbefaler Stortinget å styrke avvergingsplikten

Hvert år fremlegger NIM en årsmelding som behandles i Stortinget. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene.

I år fremmer NIM en anbefaling om å styrke gjennomføringen av avvergingsplikten og informasjonsflyten i vold- og overgrepssaker. I den anbefaler NIM Stortinget be regjeringen om å utarbeide en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av avvergings-, taushets- og opplysningsplikten og adgangen til å dele informasjon i saker om vold, overgrep og omsorgssvikt. Tiltakspakken bør inkludere utredning av opprettelsen av en nasjonal rådgivningstjeneste som kan gi ansatte i førstelinjen bistand i enkeltsaker.

Årsmeldingen skal behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Deretter vil den bli behandlet i plenum i Stortinget i begynnelsen av juni.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen om befolkningens kjennskap til avvergingsplikten ble gjennomført i mars 2025 av Verian på oppdrag fra NIM.

Undersøkelsen er gjort gjennom Kantar Medias panel GallupPanelet. Litt over 1000 personer har svart på undersøkelsen, som ble rettet mot et representativt utvalg av befolkningen over 18 år.

NIMs årsmelding kan du lese her.

For mer om avvergingsplikten, se www.plikt.no.