Mildt og tørt januarvær fører til mye svevestøv langs veiene

Januar på Østlandet har så langt vært forholdsvis mild, og snøen og isen har for lengst forsvunnet til fordel for bare veier. Det fører også til tidvis høye nivåer av svevestøv langs veiene i flere byer på Østlandet.

Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje pluss strøsand og singel bygger seg opp gjennom hele vinteren, men holdes nede så lenge det er snø og is på bakken. Så fort det smelter og veibanen er tørr og bar, frigjøres støvet og virvles opp av forbipasserende biler.

Tidlig «vårfenomen»
– At vi nå har en såpass lang og mild periode betyr at vi har fått et forskudd på det vi ellers anser for et «vårfenomen», sier avdelingsdirektør Kjersti K. Tørnkvist i NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi. – Blåser det i tillegg forsterkes oppvirvlingen, og svevestøvet kan føres både høyt opp og langt av sted.

Figur 1: Figuren viser timemiddel for svevestøvfraksjonen PM10 i løpet av 22. januar 2020, angitt i mikrogram per kubikkmeter luft. Figur: NILU – Norsk institutt for luftforskning

Dersom vi får regn eller snø i nærmeste framtid vil svevestøvforurensningen gå ned igjen, men i mellomtiden vil Tørnkvist anbefale bilister å la bilen stå om mulig, eller i hvert fall å overholde fartsgrensen. Elbilister er ikke unntatt fra dette – de bidrar like mye til veistøvforurensningen som bensin- og dieselbilene gjør. Fotgjengere og syklister bør velge alternative ruter langs veier med mindre trafikk, særlig i rushtidsperioden.

– Enkelte kommuner benytter anledningen til å rengjøre gatene nå, forteller Tørnkvist videre, – noe som kan hjelpe på sikt. Effekten av vasking og feiing avhenger av metode og utstyr, og mens det pågår vil vi ofte se at svevestøvnivåene stiger på målingene. Det er rett og slett fordi feiingen en kort stund fører til kraftig oppvirvling av støvet.

Byplanlegging viktig for bedre luft
Blant de mest kjente tiltakene rettet spesielt mot svevestøv er piggdekkavgift, støvbinding og miljøfartsgrense. Men på lang sikt ser Tørnkvist det som mest viktig å unngå trafikkvekst. I områder der det forventes høy befolkningsvekst er det særlig viktig å legge til rette for at folk ikke skal trenge å bruke bil i hverdagen.

– Med økt trafikk får vi også økte utslipp av veistøv, og det vil igjen bidra til at nivåene av svevestøv øker. Så gjennomtenkt byplanlegging vil være svært viktig for den framtidige luftkvaliteten i norske byer, avslutter Tørnkvist.

Figur 2: Figuren viser døgnmiddel for svevestøvfraksjonen PM10 for døgnene 20., 21. og 22. januar 2020, angitt i mikrogram per kubikkmeter luft. Grenseverdien for PM10 ligger på 50 mikrogram/kubikkmeter luft, og en rekke målestasjoner målte verdier langt over dette i løpet av 22. januar. Det er tillatt med 30 overskridelser av denne grenseverdien i løpet av ett kalenderår. Figur: NILU – Norsk institutt for luftforskning

Faktaboks: Luftforurensningsklasser
Alle kan gå inn på http://luftkvalitet.info og se informasjon om den målte luftkvaliteten for norske byer og tettsteder. Verdiene som vises her er resultat av målinger foretatt den siste timen, så om du sjekker kl. 14.30 vil det du ser være et gjennomsnitt av målinger foretatt mellom kl. 13 og 14.

Forurensningsnivåene vises ved hjelp av fargekoder (forurensningsklasser). Lilla betyr «svært høy luftforurensning», rød betyr «høy luftforurensning», oransje «moderat» og grønt «lite». Om markøren er hvit betyr det at det ikke er data tilgjengelig.