Gå videre til innhold

Nyhetsarkiv

For 20. året på rad setter klimagassnivåene i nord nye rekorder. Bildet viser Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Foto: Ove Hermansen, NILU

Klimagassnivåene i nord høyere enn det globale gjennomsnittet

Covid-19 og nedstengninger til tross: Den norske overvåkningen av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass på Svalbard og Birkenes viste nye rekordnivåer også for 2020. Kurvene for klimagassene som overvåkes på norske observatorier peker stadig brattere oppover. Metan i atmosfæren gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, forteller seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.

Når Norge melder inn sitt klimaregnskap til FNs klimakonvensjon er CO2-utslipp fra flyreiser til utlandet ikke regnet inn. Foto: NILU

NILU-forskere har funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi drar på ferie

Nordmenn liker å ta ferien i Spania og Thailand, men flyturene våre dit dukker ikke opp i det norske CO2-regnskapet. Nå har forskere fra NILU funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi tar fri og reiser hjemmefra.

Fredag 1. oktober kunne Avinor fortelle at det var omtrent like mange som reiste til utlandet fra Oslo lufthavn, som de som skulle reise innenlands. Det var første

Årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i fjor var på hele 411,9 ppm på Zeppelin på Svalbard. Det er 2,6 ppm høyere enn i 2018. Foto: Ove Hermansen, NILU

Norsk klimaovervåkning: 19 klimagassrekorder på rad

CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.

Utsikten er upåklagelig fra toppen av den 75 meter høye masta på Birkenes. Foto: Chris Lunder, NILU

75 meter høy mast gir nye målemuligheter på Birkenesobservatoriet

​I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.

Den omfattende hetebølgen og tørken i 2018 hadde negativ innvirkning på vegetasjonen over hele Vest- og Nord-Europa. Foto: Colourbox

Tørken i 2018 stanset det naturlige CO2-opptaket i Europa

I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.

Ifølge NILUs målinger ved Zeppelin-observatoriet på Svalbard, som inngår i ​det integrerte karbonobservasjonssystemet (ICOS), har det vært en 0,7% årlig økning av CO2 de siste 10 årene.

​Koronatiltakenes effekt på globale CO2-nivåer: Mellom 4-7% lavere enn i et vanlig år

Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.

Det finnes per i dag ingen samlet oversikt over utslipp knyttet til ferie- og fritids- og forretningsreiser i Norge. Men det skal prosjektet «CO2rism» bidra til å få på plass.

Hvor mye forurenser en gjennomsnittlig turist i Norge?

Bærekraftighet og omstilling til et grønnere samfunn er stadig viktigere for Norge som turistmål. Det er bakgrunnen for et nytt Innovasjon Norge-prosjekt, som forskere fra NILU – Norsk institutt for luftforskning vant anbudskonkurransen for.

Utsikten fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Her er det målt nye rekordnivåer av klimagasser også i 2018. Foto: Are Bäcklund, NILU

2018 et nytt rekordår for klimagasser, både globalt og i nord

Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.

Målingene på Zeppelin-observatoriet på Svalbard gir informasjon om utviklingen i bakgrunnsnivåkonsentrasjonene av klimagasser i Arktis og hele nordlige halvkule. Alle de 46 gassene i overvåkningsprogrammet blir målt her.  Bilde: Markus Fiebig / NILU

Klimagassnivåene stiger stadig

Også i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Betydelige reduksjoner i både CO2 og metan må til for å nå målet om å begrense klimaoppvarmingen til to, eller helst 1,5 grader.

NILU er Norges ledende forskningsinstitutt innen områdene atmosfære, luftkvalitet, klima og miljø.

NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

NILU

Instituttveien 18
2007 Kjeller
Norge