7. september åpner en ny versjon av Søylerommet, hvor Yayoi Kusamas ikoniske verk «Narcissus Garden» omkranses av malerier av Hurvin Anderson, Michael Armitage, Louise Giovanelli, Yukimasa Ida og Kerry James Marshall.

Søylerommet
Nasjonalmuseet, 2. etasje
7. september 2024

Pressevisning torsdag 5. september kl. 12.00.
Vi ber om påmelding til alv.hagard.gustavsen@nasjonalmuseet.no innen onsdag 4. september kl. 12.00.

– Vi ser veldig frem til å kunne vise publikum «Narcissus Garden» av Yayoi Kusama, som i sin tid var banebrytende, og som er et lekent verk som vi tror vil treffe et stort publikum, sier direktør ved Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal.

– «Narcissus Garden» vises sammen med malerier fra en nyere generasjon kunstnere. Til sammen viser dette noe av bredden og mangfoldet som finnes i The Fredriksen Family Collection og som vi er veldig glade for å kunne presentere i Nasjonalmuseet.

I løpet av en karriere som strekker seg over syv tiår, har den japanske kunstneren Yayoi Kusama (f. 1929) utforsket temaer som selvrefleksjon, besettelse og det uendelige. Med sine mangefasetterte installasjoner, ofte med karakteristisk bruk av prikker, speil og sterke farger, inviterer Kusama publikum inn i illusjoner som utfordrer vår oppfatning av virkeligheten.

«Narcissus Garden» (1966–) refererer direkte til den greske mytologiske figuren Narcissus, en slående vakker ung mann som forelsker seg i sitt eget speilbilde og kaster bort livet ved å stirre besatt på seg selv. Myten har siden fungert som en advarsel mot farene ved forfengelighet og selvopptatthet. Med sine 1300 speilkuler inviterer verket oss inn i et uendelig hav av refleksjoner, hvor vi aldri kan unnslippe vårt eget speilbilde. Slik skapes en fascinerende dialog mellom kunst og mytologi, selvbilde og selvbevissthet.

Fra 2015 og fremover
I utstillingen får du også oppleve malerier fra Hurvin Anderson, Michael Armitage, Louise Giovanelli, Yukimasa Ida og Kerry James Marshall, som på ulike vis utforsker tradisjonelle motiver fra kunsthistorien, være seg landskaper, hager, draperier eller blomster. Alle disse er hentet fra The Fredriksen Family Collection.

– Hagen er et tilbakevendende motiv gjennom kunsthistorien. Verkene som vises i denne versjonen av Søylerommet kretser rundt dette, alle med hvert sitt utgangspunkt og hvert sitt uttrykk. Med en fot i kunsthistorien og en annen i samtiden, utvider verkene i denne utgaven av Søylerommet tradisjonelle motivkretser, sier direktør samling i Nasjonalmuseet, Stina Høgkvist.

The Fredriksen Family Collection – en samling i utvikling
Søylerommet er viet utstillinger med verk fra The Fredriksen Family Collection, en samling i kontinuerlig utvikling, med hovedvekt på kunstverk fra etterkrigstiden frem til i dag. Utstillingene vil endre seg etter som museet gjør nye utvalg og presentasjoner av samlingen. Søylerommet kompletterer museets egen samlingspresentasjon, og skiller seg ut med sin særegne utstillingsarkitektur. Kunstverkene utvider museets fortellinger om samtiden og vår nære fortid.

– Jeg har alltid likt Yayoi Kusamas arbeider, og «Narcissus Garden» er et verk som alltid inspirerer meg. Det har fenget folk i nesten 60 år, og fortsetter å gjøre det. Vi er veldig glade i både dette verket og maleriene som skal vises, og sammen danner de en helhet vi tror vil være spennende for både voksne og barn. Jeg er sikker på at alle som besøker Søylerommet fremover vil få en fin opplevelse, sier Kathrine Fredriksen.

The Fredriksen Family Collection er dedisert til Inger Katharina Astrup Fredriksen (1950–2006). Det første verket ble kjøpt inn i 2018. Samlingen danner grunnlag for Nasjonalmuseets utstillingsserier i Søylerommet.

Om kunstnerne
Biritiske Hurvin Anderson (f. 1965) er kjent for livaktige malerier som utforsker temaer som minner, identitet og diaspora. Ofte trekker Anderson inn sin jamaicanske arv i arbeidene sine med scener fra frisørsalonger, hjemmets interiører og imaginære landskap. I flere lag blander han figurasjon og abstraksjon, og skaper stemningsfulle bilder som fletter sammen kulturhistorie og personlig erfaring.

Michael Armitage (f. 1984) er en kenyansk-britisk kunstner kjent for sine levende, storstilte malerier som kobler østafrikansk folklore, politiske kommentarer og vestlige kunsttradisjoner. Armitage bruker duk av bark som sitt lerret når han med en drømmeaktig kvalitet behandler samtidsaktuelle spørsmål som politiske valg og bevaring av naturen.

Louise Giovanelli (f.1993) er en britisk kunstner kjent for sine utførlige malerier med klassiske teknikker. Arbeidene hennes inneholder ofte drømmeaktige bilder og draperi, et vesentlig element i vestlig kunstkomposisjon i tidligere århundrer og et tilbakevendende motiv i hennes praksis. Giovanellis malerier preges av subtile lysstyrke subtilt lysspill og intrikate detaljer, og trekker publikum inn i et kontemplativt rom. Stemningsfulle visuelle fortellinger bygger bro mellom fortid og nåtid.

Verkene til den japanske kunstneren Yukimasa Ida (f.1990) har ofte dristige penselstrøk og livlige farger, og utforsker temaer som identitet, hukommelse minner og det menneskelige. Ida kombinerer elementer fra tradisjonelle japanske teknikker, som de gesturale penselstrøkene til sumie eller lagdeling av nihonga, med moderne abstrakt ekspresjonisme. Kunsten hans bygger bro mellom fortid og nåtid, og gir et nytt perspektiv på samtidsspørsmål.

I løpet av syv tiår har den japanske samtidskunstneren Yayoi Kusama (f. 1929) utforsket temaer om uendelighet og selvrefleksjon. «Narcissus Garden» (1966 -) refererer direkte til den eldgamle mytologiske figuren Narcissus, en slående kjekk ungdom som ble forelsket i sitt eget speilbilde i et tjern og kastet bort livet sitt med å stirre på sitt eget bilde. Myten har siden fungert som en advarende historie mot farene ved forfengelighet og selvopptatthet. Lesninger av verket har variert fra sosiale kommentarer om kunstverdenens ekskluderende natur til de narsissistiske og flyktige mellommenneskelige forhold i den digitale tidsalderen.

Den afroamerikanske kunstneren Kerry James Marshall (f. 1955) er mest kjent for sine malerier som tar for seg temaer som svart identitet, historie og kultur. Marshall skildrer ofte svarte skikkelser i hverdagslige og historiske sammenhenger, og utfordrer fraværet av mennesker av afrikansk opprinnelse i vestlig kunst. Hans livlige lerreter kombinerer ofte realisme, abstraksjon, og symbolikk.