25 000 har allerede sett Britta Marakatt-Labba i Nasjonalmuseet i Oslo

«Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting» presenterer en av Sápmis og Nordens fremste tekstilkunstnere for et større publikum. Siden åpningen 14. mars er utstillingen sett av 25 000 besøkende.

«Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting»
Nasjonalmuseet, Oslo
15. mars–25. august 2024

Nasjonalmuseets «Sylkvasse sting» er den største utstillingen om Marakatt-Labbas kunstnerskap som er laget. Her vises både broderi og andre tekstilarbeider, grafikk, installasjoner og skulptur, fra hennes tidligste arbeider på 70-tallet og fram til i dag.

Britta Marakatt-Labba (f. 1951 i Idivuoma) har gjennom et halvt århundre vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Med nål og tråd skaper hun et rikt og mangfoldig visuelt univers, der miljøkamp og klimaproblematikk fra et urfolksperspektiv står sentralt. Hun har siden 1970-tallet markert seg som en helt spesiell stemme i den nordiske kunstverdenen, og formidler et univers av historier knyttet til sine egne erfaringer fra samisk liv og kultur, med et budskap om at vi må bevare naturressursene. Myter, drømmer og tro er også viktige temaer i bildene hennes, som gjerne er preget av en humoristisk undertone.

Sentralt i utstillingen står det monumentale hovedverket Historjá, et 24 meter langt broderi der hun skildrer scener fra samisk historie, mytologi og hverdagsliv. Besøkende får oppleve ikoniske verk som Garjját/Kråkene (1981) og Girdi noaiddit/Flygende Sjamaner (1985), i tillegg til et utvalg av de første skissene og tegningene hennes, som aldri tidligere har vært vist. Til utstillingen har hun dessuten laget et bestillingsverk, Luođđat/Spor, der hun advarer mot konsekvensene av storsamfunnets industrialisering i naturen, slik vi ser den i byggingen av vindkraftverk i reindriftsområder og den inngripende gruvedriften i Marakatt-Labbas hjemkommune Kiruna/Giron.

Britta Marakatt-Labba var med på å etablere den politisk radikale kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, en gruppe som fikk stor betydning for synligheten av samisk kunst og organisasjonsliv. Hun deltok i Alta-aksjonen og protesterte mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Garjját/Kråkene fra 1981 ble laget i forbindelse med aksjonen, og har blitt et symbol på den norske stats overgrep mot samene gjennom historien. Som kunstner og miljøaktivist er hun en sterk inspirasjon for en ny generasjon unge som kjemper for naturvern generelt og samiske rettigheter spesielt.

Det har vært stor interesse for Marakatt-Labbas kunstnerskap etter det internasjonale gjennombruddet hun fikk på samtidskunstutstillingen documenta 14 i Tyskland i 2017. Hun var en del av hovedutstillingen på Veneziabiennalen i 2022, er kjøpt inn av mange museer og samlere, og har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser. I 2020 ble hun tildelt Prins Eugen-medaljen av den svenske kongen for fremragende kunstnerisk virksomhet. Etter utallige utstillinger i inn- og utland i over 40 år, regnes hun som en av de fremste tekstilkunstnerne i Sápmi og Norden.

Fakta om Britta Marakatt-Labba

• Født 1951 i Idivuoma, svensk side av Sápmi
• Bor i dag i Övre Soppero/Badje Sohppar i Kiruna/Giron kommune. Familien er reindriftsutøvere.
• Var med på å etablere kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i Kautokeino/Guovdageaidnu i 1978
• Fikk sitt internasjonale gjennombrudd etter at hun stilte ut på den toneangivende samtidskunstmønstringen documenta i Tyskland i 2017
• Vist i hovedutstillingen på Veneziabiennalen i 2022
• Ble samme år portrettert i kinodokumentaren «Historjá – Broderi for Sápmi»

Omtale av utstillingen

• 6/6 «...en utstilling du aldri kommer til å glemme!» – NRK
• «...så lavmælt sterk at jeg vanskelig kan se for meg at noen vil gå uberørt hjem» – Dagsavisen
• «Nasjonalmuseet holder det de lover: Britta Marakatt-Labbas sting er virkelig sylkvasse» – Klassekampen
• «Marakatt-Labbas betydning for den kollektive organiseringen og konsolideringen av samisk kunst kan neppe undervurderes» – Kunstavisen