Multitasking er en del av den nye arbeidshverdagen, men er det alltid like bra for hjernen?

Hjernen er din viktigste læringspartner og i et arbeidsliv der kompetansebehovet endrer seg raskt, er arbeidstakerens lyst og vilje til å lære nye ting i mange tilfeller viktigere enn hvor lang utdanning man har.

Til ManpowerGroup Forum hadde vi denne gangen invitert hjerneforsker Tomas Myklebust, en av våre fremste eksperter på hvordan hjernen kan stimuleres og trenes. Den menneskelige hjerne er i konstant forandring, hver dag, så lenge vi lever. Den endrer sin struktur, sitt nettverk, sin kjemiske sammensetning og antallet hjerneceller som et resultat av alt vi gjør, erfarer, tenker og tror på.

– Det fascinerer meg hvor trenbar hjernen er, og det er nesten ikke grenser for hvor store evner man kan opparbeide seg. Jeg har sett pasienter som har mistet synsfunksjonen etter et hjerneslag, men som har trent opp synsevnen igjen. Potensialet for hva en frisk hjerne kan utrette er enda større, sier Myklebust foran et fullsatt Oslo Konserthus.

Hjerneforskningen har lært oss mye om hvordan læring faktisk skjer, og hvordan vi selv kan påvirke. HR kan utvilsomt ha stor nytte av å kjenne mer til hva som fremmer og hemmer læring, rent fysisk.

Spiller du på lag med hjernen, vil du lykkes bedre 

Myklebust som vet hvordan hjernen kan stimuleres og trenes har i mange år jobbet med flere av våre største idrettsprofiler og næringslivstopper, og han vet hva som skal til for å lykkes. Han mener den største feilen mange begår er å multitaske. I stedet for å holde seg til en oppgave forsøker man å beherske for mye forskjellig, samtidig.

– Skal man lykkes, må man dyrke en ting av gangen og aller helst det man er best til. Altfor mange går i fellen av å skulle gape over for mye på kort tid med det resultat at man ikke får ut potensialet sitt på noen av arenaene der man er til stede, sier Thomas.

Hjernecellene migrerer

Vi har evnen til å holde hjernen vår effektiv og i stand til å lære nye ting hele livet, men Tomas advarte mot overiveren som ligger i fristelsen i å involvere seg i for mange oppgaver på en gang. I verste fall kan det være hemmende for bygging av nye hjerneceller.

Studier viser at hjernecellene migrerer til det området i hjernen som krever størst hjernekapasitet. Hos rotter plassert i en labyrint migrerte hjernecellene til den delen av hjernen som involverte retningssans og romforståelse. For kontrollgruppen, hvor rottene befant seg i et alminnelig bur, var det ingen migrasjon av hjerneceller.

Den samme mekanismen skaper vekst i hjerneceller også hos mennesker.

– De fleste kjenner til tilstanden flyt, det kjennes som en behagelig tilstand når man får et hyperfokus. Å komme inn i tilstanden av flyt krever fremdrift, og at man får jobbet uforstyrret lenge nok, forteller han.

Der man produserer hjerneceller ved målrettede og fokuserte oppgaver, er situasjonen den motsatte under stress - som ifølge Myklebust er den største hemmende faktor for læring.

– Når hjernen overstimuleres ender man opp med å ta dårlige valg. Hjernen utsettes for så mye stimuli at vi rekker ikke å konsolidere og bearbeide all den nye kunnskapen. I stedet risikerer man at den preller av, sier han.

Feilen mange gjør ifølge hjerneforskeren er å ikke være tro mot oppgavene de behersker. I stedet for å stå i oppgaven også i situasjoner hvor de er krevende, hopper man for fort videre og begynner på noe nytt.

– Det handler om å fortsette å øve, også når man ikke har spesielt lyst. Winston Churchill uttalte en gang «When walking through hell, keep walking». Dersom man klarer det vil man komme styrket ut på andre siden, sier Myklebust.

Flyt skaper mestere

Mangel på rutiner gjør at man lettere havner i stressende situasjoner der man må hoppe mellom oppgavene. Nøkkelen er å etablere strukturer som gjør man i stand til å lære mest mulig effektivt.

– Man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man tror man kan komme i en flyt-tilstand ved å multitaske. I stedet bør man tørre å dyrke spesialiteten sin. Det er da man skaper mestere.