Lysforurensning skaper ubalanse for alt liv på jorda

– Vi må få bukt med lysforurensning. Lys som står på hele natta skaper ubalanse for innsekter, dyreliv og mennesker. For mye bruk av lys, gir økt strømforbruk. Det er energi vi kan bruke til mer samfunnsnyttige formål, sier daglig leder Ida Thorendahl i Lyskultur.

Hun får full støtte fra Naturvernforbundet og Asplan Viak som mener offentlige, kommunale og private beslutningstakere må ta lysforurensning på alvor. Lyskultur har laget norske veiledere til to internasjonale standarder og publikasjoner om temaet. Markedet har nå et regelverk om hvilke grenseverdier de bør forholde seg til.

Fremmedgjort forhold til naturen

– Det er flott at Lyskultur løfter frem temaet lysforurensing. Livskvaliteten til både innsekter, trekkfugler og annet dyreliv blir redusert når vi lyser opp områder som normalt skal være mørke om natta, sier leder for Naturvernforbundet Truls Gulowsen. – Det fratar også menneskers opplevelse av natteliv og stjernehimmel. Resultatet er at vi får et fremmedgjort forhold til naturens underverker.

Lys på avveier

– Brukes utendørs belysningen riktig med sensorer som skrur seg av når det ikke er biler på veien og på ved økt trafikk, sparer vi naturen for flombelysning og vi reduserer også strømforbruket. Det er positivt at Statens Vegvesen nå gjennomgår et prosjekt der de ser på unødvendig og feil bruk av lys langs vegnettet i Norge. Ved å sette lysforurensning på dagsorden og redusere unødvendig bruk av lys både på sentrale veistrekninger, bygater og boligfelt, tar de et steg i riktig retning, mener Gulowsen. – Også eiere av næringsbygg, idrettsanlegg, parkeringsplasser og hytter, må kjenne sin besøkelsestid og bidra med å få bukt med lys som er på avveie. Lysforurensning er energisløsing og koster samfunnet store beløp.

Dark Sky område

I Pasvik deltar Naturvernforbundet sammen med andre interesser for å få bygda til å bli Norges første sertifiserte «Dark Sky» område. Her arbeides det aktivt med å få kontroll på intern og ekstern belysning slik at man kan se den beste nattehimmelen i verden, sier Gulowsen. – Erfaringene herfra kan bli en rettesnor for andre byer og tettsteder som ønsker å få mer naturlig nattelys.

For lite blir gjort

Senior lysdesigner Erlend Lillelien i Asplan Viak forteller at det finnes internasjonale standarder og publikasjoner som kan regulere lysforurensning. –Til to av standardene har Lyskultur laget norske veiledere. Til tross for at Norge har et regelverk om lysforurensning gjør norske kommuner og reguleringsmyndigheter for lite. Når kommuner bygger idrettsanlegg og setter opp lysanlegg, blender de og er til sjenanse for omgivelsene. Vi registrerer også enkelte leverandører og entreprenører mangler kunnskap om negative konsekvenser med lysforurensning. I noen tilfeller overlater de ansvaret til belysningsleverandører som allerede er presset til å levere billige og kvalitativt dårlige lysanlegg.

Mangel på kompetanse og kunnskap

Lillelien mener det hele handler om mangel på kompetanse og kunnskap. – Det er positivt at Lyskultur tar føringen med å øke kunnskapen i bransjen og markedet. Min bransje har god kunnskap om lysforurensning, men vi må bli flinkere til å fortelle kunder og bestillere om at det finnes et regelverk de må forholde seg til. Det må også skje en bevisstgjøring på kommunalt og statlig nivå og blant entreprenører og byggeiere slik at belysningsanlegg oppføres på riktig måte. Ingen er tjent med at vi ikke lenger kan se nattelys og stjernehimmelen på grunn av lysforurensning i urbane strøk.

Dårlig energiøkonomi

– Lysforurensning handler om alt lys vi bruker og som vi ikke har behov for. Blir lyset stilt i feil retning, er nivåene for høye og det står på for lenge, får det negative konsekvenser for naturen og mennesker, sier fagspesialist Gry Frellumstad i Lyskultur. – Den mest åpenbare følgen er dårlig energiøkonomi.

Vi må gjøre noe nå

– Lysforurensing forstyrrer både mennesker, dyr og natur. Vår planet er over 4,5 milliarder år gammel og naturen har utviklet seg i milliarder av år uten tilskudd av kunstig lys. Det hele endret seg totalt da Thomas Edison fant opp lyspæra mot slutten av 1800-tallet. Lyset som vi tilfører jorda om kvelden og natta, forstyrrer dyrelivet og kan påvirke insekters og dyrs formeringsevne. Går vi en kveldstur og vender blikket oppover, ser vi ikke lengre stjernehimmelen, men kun de sterkeste stjerneformasjonene. Dette kan vi gjøre noe med og her er «Dark Sky» prosjektet i Pasvik et godt eksempel på et viktig tiltak, sier Frellumstad til slutt.